SKOG
03.10.2023
Skogreisingen på Vestlandet gir nå store inntekter på små arealer, men hva skjer videre? Det finnes muligheter, men du som skogeier må tenke nytt og tilpasset din skog.
VI GÅR I ET FEM ÅR GAMMELT PLANTEFELT sør for Bergen. Med oss er Torleiv Skage. Han er seniorrådgiver i biologiske fag hos Statsforvalteren i Vestland fylke. Temaet er todelt og stikkordene er: svartor og infrastruktur. Vi tar svartora først.
DEN VERDIFULLE SKOGPLANTINGEN
Fra andre verdenskrig til et stykke opp på 1970-tallet gikk folk mann av huse for å plante gran. Landet skulle gjenreises og bestemødre og småunger krummet bokstavelig talt ryggen og plantet overalt.
- Den store innsatsen gir nå store inntekter for mange skogeiere. I et landskap fritt for hjort og snutebiller, strakk granene seg ofte til 80 prosent sagtømmer. I dag og en del år fremover vil hogsten være stor, sier Skage. Skogreisingen ble en suksess, men nå er det tunge skyer på himmelen.
STORE UTFORDRINGER
- Vi har sett at vi plantet gran på for mange steder, så derfor bidrar Statsforvalteren til å rydde flere øyer, forklarer han. Men det verste er at også på steder der grana hører hjemme, dør de unge plantene i hopetall. Årsakene er flere, men snutebiller, sterk ugressvekst og hjort som beiter på de saftige småplantene og som gnager barken av de litt større granene, må ta mye av skylda.
Feltet han viser frem eies av Opplysningsvesenets fond, altså prestegårdsskogen, og svært mange av granplantene døde.
Gå til medietDEN VERDIFULLE SKOGPLANTINGEN
Fra andre verdenskrig til et stykke opp på 1970-tallet gikk folk mann av huse for å plante gran. Landet skulle gjenreises og bestemødre og småunger krummet bokstavelig talt ryggen og plantet overalt.
- Den store innsatsen gir nå store inntekter for mange skogeiere. I et landskap fritt for hjort og snutebiller, strakk granene seg ofte til 80 prosent sagtømmer. I dag og en del år fremover vil hogsten være stor, sier Skage. Skogreisingen ble en suksess, men nå er det tunge skyer på himmelen.
STORE UTFORDRINGER
- Vi har sett at vi plantet gran på for mange steder, så derfor bidrar Statsforvalteren til å rydde flere øyer, forklarer han. Men det verste er at også på steder der grana hører hjemme, dør de unge plantene i hopetall. Årsakene er flere, men snutebiller, sterk ugressvekst og hjort som beiter på de saftige småplantene og som gnager barken av de litt større granene, må ta mye av skylda.
Feltet han viser frem eies av Opplysningsvesenets fond, altså prestegårdsskogen, og svært mange av granplantene døde.
