SKOG
03.10.2023
Det er mye snakk om økosystemtjenester om dagen. Det betyr hva skogeiere kan tjene penger på av annet enn tømmer. Hva da med å utnytte en foss og en laksefisketradisjon fra år 1130. Skogeierne i Kjerrafossen ble enige om at formidling, tradisjonsbæring og entusiasme er mye mer verd enn penger.
LAKS HAR VÆRT EN STOR MATAUK for bønder og folk rundt de store vassdragene våre i uminnelige tider. Historiene er mange om tjenestefolk som forlangte å få med i kontraktene at de maks skulle spise laks tre dager i uka.
- Dette skjedde nok i nedre del av Numedalslågen også, tror Ole Petter Skjerven. Han er gårdbruker i Lardal og kjent som en ekte entusiast på flere fronter, blant annet som styreleder i Kjerra Laxefiske. De skriver Laxefiske med «x» fordi det er slik det ble stavet i flere gamle dokumenter.
LANG TRADISJON
- Vi har dokumentasjon på at det ble organisert laksefiske her i Kjerrafossen allerede i år 1330, så hvis noe kan kalles tradisjon, må det være laksefiske hos oss. Eiendommene som hadde fiskerett her, var heldige. Villaksen var feit og fin og ga både mat på bordet og et velsignet byttemiddel. Det sies at hvis det var ledig arbeidskapasitet på gårdene, så ble tjestefolk plassert ved Kjerrafossen for å se om laksen hoppet. Da var tiden inne for å aktivere teinene. Enkelte bønder saget is i Numedalslågen om vinteren som de la i spesielle kjellere innpakket i sagflis. Slik holdt laksene seg lengre. I tillegg til konservering som røyking, selvsagt.
GJENÅPNET
I 1992 gjenåpnet laksefisket med tegne i Kjerrafossen. Det skjedde ikke uten sverdkamp. Antallet villaks er generelt på vei ned og teinene kan fiske temmelig effektivt hvis de tillates å gjøre det. Norsk villaks er dessuten rødlistet.
Lakserettighetene ble regnet ut etter et system ganske uavhengig av gårdens størrelse, men Ole Petter sier at ingen lenger vet akkurat hvordan dette foregikk. Flere av gårdene ble splittet opp og lakserettighetene var et gode som de fleste vurderte som særdeles viktig. I perioder ble lakserettigheter også handlet som verdier. Ellers ble de arvet. Du kunne arve lakseretten uten å ha odel. Du forstår sikkert at det fort blir klein stemning i juleselskapene av slikt.
- Nå følger lakseretten eiendommen. Du kan ikke splitten den, men mange seniorer beholder bruksretten selv om eiendommen går videre i arverekka, forklarer Skjerven. Han har gjort det selv. Sønnen har overtatt, men Ole Petter beholder lakseretten til han ikke trenger den mer. Slikt er vanlig.
STORE KRAV
For å få myndighetenes tillatelse til å fiske villaks med teine, må de akseptere strenge restriksjoner. I tillegg bestemte rettighetshaverne seg for at teinefisket ikke skulle være kommersielt drevet. Noe de med rette er stolte av i
Gå til mediet- Dette skjedde nok i nedre del av Numedalslågen også, tror Ole Petter Skjerven. Han er gårdbruker i Lardal og kjent som en ekte entusiast på flere fronter, blant annet som styreleder i Kjerra Laxefiske. De skriver Laxefiske med «x» fordi det er slik det ble stavet i flere gamle dokumenter.
LANG TRADISJON
- Vi har dokumentasjon på at det ble organisert laksefiske her i Kjerrafossen allerede i år 1330, så hvis noe kan kalles tradisjon, må det være laksefiske hos oss. Eiendommene som hadde fiskerett her, var heldige. Villaksen var feit og fin og ga både mat på bordet og et velsignet byttemiddel. Det sies at hvis det var ledig arbeidskapasitet på gårdene, så ble tjestefolk plassert ved Kjerrafossen for å se om laksen hoppet. Da var tiden inne for å aktivere teinene. Enkelte bønder saget is i Numedalslågen om vinteren som de la i spesielle kjellere innpakket i sagflis. Slik holdt laksene seg lengre. I tillegg til konservering som røyking, selvsagt.
GJENÅPNET
I 1992 gjenåpnet laksefisket med tegne i Kjerrafossen. Det skjedde ikke uten sverdkamp. Antallet villaks er generelt på vei ned og teinene kan fiske temmelig effektivt hvis de tillates å gjøre det. Norsk villaks er dessuten rødlistet.
Lakserettighetene ble regnet ut etter et system ganske uavhengig av gårdens størrelse, men Ole Petter sier at ingen lenger vet akkurat hvordan dette foregikk. Flere av gårdene ble splittet opp og lakserettighetene var et gode som de fleste vurderte som særdeles viktig. I perioder ble lakserettigheter også handlet som verdier. Ellers ble de arvet. Du kunne arve lakseretten uten å ha odel. Du forstår sikkert at det fort blir klein stemning i juleselskapene av slikt.
- Nå følger lakseretten eiendommen. Du kan ikke splitten den, men mange seniorer beholder bruksretten selv om eiendommen går videre i arverekka, forklarer Skjerven. Han har gjort det selv. Sønnen har overtatt, men Ole Petter beholder lakseretten til han ikke trenger den mer. Slikt er vanlig.
STORE KRAV
For å få myndighetenes tillatelse til å fiske villaks med teine, må de akseptere strenge restriksjoner. I tillegg bestemte rettighetshaverne seg for at teinefisket ikke skulle være kommersielt drevet. Noe de med rette er stolte av i
