SKOG
07.11.2023
GRANROTKJUKE Heterobasidion parviporum er den vanligste råtesoppen for gran i Norge. Soppen kommer vanligvis fra skader på røttene.
- Når trærne gynger i vinden, knekker kanskje noen av de tynne røttene og råtesoppen kommer til, og vokser etter hvert inn i granas kjerneved i stammen. Det er veldig vanskelig å se på et tre om det har råte. Gran kan leve med rotkjuke og kjernevedråte i flere tiår. Da får du deg en overraskelse når du hogger. Kommer det storm vil trær med råte, forårsaket av rotkjuke, ha større sjanse for å velte.
Om råtesoppen får utvikle seg over lang tid, kan råtekolonnene i kjerneveden stige opptil 10-12 meter i stammen og yteveden vil etter hvert krympe mens råtesoppen vokser utover mot barken. Fruktlegemet til rotkjuke ser man som regel først et par år etter hogst, på røttene eller ved stammebasen, forklarer NIBIO-forsker Ari Hietala.
Han forteller at granrotkjuken antageligvis «alltid» har vært her, men aldri har den spredd seg så hyppig som i dag hvor man hogger året rundt.
Samtidig gjør vi for lite for å hindre spredning.
Gå til medietOm råtesoppen får utvikle seg over lang tid, kan råtekolonnene i kjerneveden stige opptil 10-12 meter i stammen og yteveden vil etter hvert krympe mens råtesoppen vokser utover mot barken. Fruktlegemet til rotkjuke ser man som regel først et par år etter hogst, på røttene eller ved stammebasen, forklarer NIBIO-forsker Ari Hietala.
Han forteller at granrotkjuken antageligvis «alltid» har vært her, men aldri har den spredd seg så hyppig som i dag hvor man hogger året rundt.
Samtidig gjør vi for lite for å hindre spredning.
