BUSKAP
08.12.2023
Egil Ryen har alltid vært opptatt av å finne tall som kan være nyttige for å avsjekke hvordan drifta går og finne områder som kan forbedres.
Egil Ryen har snart drevet som melkebonde i Dalsbygda i Nord-Østerdal i 40 år. Helt fra starten syntes han det var spennende å få ut tall som bygde på data fra kukontroll og gårdsregnskap. Skatteregnskapet alene blir etter Egils vurderinger for dårlig å styre etter. Økonomirådgiver Knut Brathagen i Tine har vært med som økonomirådgiver siden rundt 1990. Sammen har de vært med på litt av en reise fra Effektivitetskontrollen via Mjølkonomi og til dagens Lønnsomhetsanalyse. Totalrenoverte båsfjøset
Engebu er et bureisingsbruk fra 1903. Siden Egil tok over, er kvota økt fra 78 000 til 200 000 liter. Noe av økningen kom da geitmelkkvota på en gård Lene overtok i 2000 ble konvertert. Båsfjøset er fra 1974, men ble totalrenovert i 2012, med nye vinduer, ventilasjon, innredning, isolasjon i taket, skinnebaner og automatiske avtakere. Da ble det også bygd på 100 kvadratmeter med binger der plansiloen hadde vært.
Lønnsomhetsanalysen som sannhetsvitne
- Driftsplanen er litt som å se inn i glasskula. Derfor bruker jeg lønnsomhetsanalysen til å avsjekke resultatet sammenlignet med planen. Erfaringen er at dekningsbidraget i driftsplanen stemmer bra så sant produksjonen går som planlagt, forteller Egil.
Interessen for tallene sier han er en kombinasjon av nysgjerrighet og trygghet. Spesielt når større investeringer vurderes er det viktig med økonomiske analyser. En viktig forbedring kom da faste kostnader ble ta
Gå til medietEngebu er et bureisingsbruk fra 1903. Siden Egil tok over, er kvota økt fra 78 000 til 200 000 liter. Noe av økningen kom da geitmelkkvota på en gård Lene overtok i 2000 ble konvertert. Båsfjøset er fra 1974, men ble totalrenovert i 2012, med nye vinduer, ventilasjon, innredning, isolasjon i taket, skinnebaner og automatiske avtakere. Da ble det også bygd på 100 kvadratmeter med binger der plansiloen hadde vært.
Lønnsomhetsanalysen som sannhetsvitne
- Driftsplanen er litt som å se inn i glasskula. Derfor bruker jeg lønnsomhetsanalysen til å avsjekke resultatet sammenlignet med planen. Erfaringen er at dekningsbidraget i driftsplanen stemmer bra så sant produksjonen går som planlagt, forteller Egil.
Interessen for tallene sier han er en kombinasjon av nysgjerrighet og trygghet. Spesielt når større investeringer vurderes er det viktig med økonomiske analyser. En viktig forbedring kom da faste kostnader ble ta
