Fagpressenytt

- Klassikeren er kommentarer som «jeg kan filme, det kan ikke dere forby», «dere har ikke lov til dette, dere bryter loven», «frihetsberøvelse» og «vektervold».
Stefan er vekter i Securitas og har arbeidsdagen sin i folkemylderet på Karl Johans gate. Han jobber også i de andre sentrumsgatene i Oslo.
I løpet av de fem årene Stefan har bak seg i vaktbransjen, har han vært vitne til det han selv beskriver som «en del hendelser».
- Oppstår det et basketak på gata, så er det fort gjort at publikum begynner å filme. Noen filmer bare fordi det er artig, men så har du dem som forstyrrer oss. Jeg oppfatter det som om de ikke har kunnskap om hva vi vektere har lov til å gjøre.
Og han er ikke alene om å bli filmet på jobb.
En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet trekker fram at seks av ti vektere opplever eksponering i sosiale medier som belastende.

Kan ikke forby filming
Under pågripelser blir vekterne ofte omringet av personer som gjør opptak, der mange mener de skal slippe vedkommende fri.
Stefan kjenner seg igjen. - Jeg har opplevd det ganske ofte. Under hver andre eller tredje pågripelse jeg utfører, oppstår det utfordringer med publikum som filmer.
Han forteller at filmingen i seg selv ikke alltid er en utfordring, men at det kommer an på hvordan de som filmer gjør det.
- Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det - det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier Stefan.
Han forteller at det pleier å gå greit så lenge folk holder seg på avstand, problemet oppstår først når det er noen som prøve å bryte det han kaller «komfortsonen».
Når folk står på en meters avstand og peker kameraet i ansiktet