Det anerkjente Kiel-insti t uttet fører en oversikt over støtten som er blitt gitt til Ukraina. De skriver at Norge i september gikk til topps på lista over bidragsytere målt mot BNP etter at Norge kom med løfter om langsiktig milliardhjelp.
Norge har lovet hjelp tilsvarende 1,7 prosent av BNP, ifølge statistikken.
- Det er hyggelig at Norge ligger øverst på statistikken, men det aller viktigste er at Ukraina får den hjelpen de trenger, på den måten de trenger, og til rett tid, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til NTB.
Hun mener det er viktig å påpeke at Norge har forpliktet seg til å gi støtte over flere år fram i tid.
- Det gir en helt egen trygghet for Ukraina i deres kamp for å vinne tilbake kontroll over egne områder og holde hjulene i gang i den ukrainske økonomien og motet oppe i en krigstrett befolkning, sier Huitfeldt.
Høyt oppe også i rene tall
Norge er foran Litauen og Estland på lista over donasjoner målt opp mot BNP. Norge er med på en europeisk bølge som gjør at Europa nå gir mer enn USA målt mot BNP. Det er særlig takket være langsiktig støtte.
Dersom kostnader knyttet til å ta imot ukrainske flyktninger regnes inn, kommer Norge litt lenger ned på lista bak land som Polen, Estland og Latvia.
Norge har gjennom Nansen-fondet lovet støtte verdt 75 milliarder kroner over fem år. Også i rene tall er Norge høyt oppe.
I militærstøtte er Norge nummer fire på lista over land målt i kroner og øre. Bare Storbritannia, Tyskland og USA gir Ukraina mer militærbistand.
Fra krigsprofitør til toppgiver
Det er oppsiktsvekkende at Norge troner øverst, men ikke noe som påvirker Norges rolle i krigen eller som kan utløse reaksjoner fra Russland, mener professor Tormod Heier ved Stabsskolen.
Han tror det er tre grunner til at vi troner øverst på lista: Norges ekstraordinære inntekter de siste årene, at det er i Norges interesse å hindre Russland med å lykkes og et særnorsk selvbilde som stor humanitær aktør.
- Oppfatningen av Norge som en «krigsprofitør» i deler av Øst-Europa kan
