Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
Journalist og forfatter
FNs generalsekretær António Guterres har hatt en usedvanlig hektisk oppvarming til årets toppmøte for verdens stats- og regjeringssjefer, som går av stabelen i New York fra mandag 18. september. Han var med da lederne fra de mektige Brics-landene møttes i Johannesburg i slutten av august, og han innledet september med å delta på Afrikas første klimatoppmøte i Nairobi. Derfra dro Guterres til Indonesias hovedstad Jakarta til et toppmøte mellom FN og de ti medlemslandene i den sørøst-asiatiske sammenslutningen Asean, før han fløy videre til G20-toppmøtet i Dehli. Denne uken drar han til Cuba for å være med på toppmøtet i G77-gruppen, en sammenslutning under FN-paraplyen som nå består av 134 utviklingsland.
«De mange toppmøtene speiler den økende multipolariteten i verden. Makt er mer utydelig. Ulike land påvirker i ulike sfærer», sa Guterres til pressen i New York mellom slagene.
Da advarte han mot at multipolaritet kan bidra til «økte geostrategiske spenninger, med tragiske konsekvenser», og han manet til reform og styrking av det multilaterale rammeverket. Hvis ikke det skjer, er oppsplitting uunngåelig, påpekte den portugisiske generalsekretæren.
FN-dominansen truet?
De betimelige advarslene fra Guterres rammer midt i kjernen av norske utenrikspolitiske interesser. Det multilaterale systemet, som verdens land har etablert for å lage felles kjøreregler for internasjonal samhandling, er grunnplanken i utenrikspolitikken i Norge og i andre små nasjoner. FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) ble bygget opp etter andre verdenskrig og er viktige institusjoner i dette multilaterale systemet.
Russlands krigføring i Ukraina truer et grunnleggende prinsipp i det multilaterale samarbeidet, nemlig FN-paktens forbud mot å krenke et lands territorium med trusler eller bruk av militærmakt. Guterres, og mange med ham, ser nå enda flere mørke skyer over et system som langt på vei var resultat av USAs president Franklin D. Roosevelts visjon før han døde i februar 1945.
Mastodonten FN, med 193 medlemsland og en stor mengde under-organisasjoner, er blitt 78 år og har ikke greid å tilpasse seg nye, globale maktforhold. Dermed trues organisasjonens og det multilaterale systemets legitimitet.
Mest opplagt er reformbehovet i FNs sikkerhetsråd, hvor Frankrike og Storbritannia ruger på vetomakten de fikk i kraft av å være på vinnerlaget i andre verdenskrig, mens Russland undergraver sin troverdighet som vetomakt med aggresjonskrigen i Ukraina. Om FN var blitt grunnlagt i dag, ville India, Brasil, Japan, Sør-Afrika og Nigeria vært klare kandidater til fast plass med vetorett i rådet, og Tyskland ville ha parkert Frankrike og Storbritannia. Problemet er at FN aldri ville ha blitt grunnlagt i dag. Det akk så ufullkomne FN er dessverre det beste vi kan håpe på, og sikkerhetsrådsreform er umulig uten grønt lys fra de eksisterende vetomaktene, og det er urealistisk.
Økonomisk ulikhet
Guterres vil ha reform av Sikkerhetsrådet, men han er pragmatisk og snakker mest om nødvendige reformer som kan gjennomføres innenfor nåværende strukturer. Hans kongstanke gjennom seks år som generalsekretær har vært kampen mot global ulikhet. De siste ukene har han skrudd til ordbruken: Det globale finanssystemet, inkludert FN, IMF og Verdensbanken, må reformeres slik at verdens fattige land blir bedre i stand til å håndtere klimaendringer og å nå FNs ambisiøse bærekraftsmål.
Mastodonten FN er blitt 78 år og har ikke greid å tilpasse seg nye, globale maktforhold. Dermed trues organisasjonens og det multilaterale systemets legitimitet.
17 av de 20 områdene i verden som er verst rammet av klimaendringer i form av tørke, flom og uvær, ligger i Afrika, noe som ble påpekt flere ganger på klimatoppmøtet i Nai
