De siste årene har omtrent hvert femte registrerte selvmord her i landet blitt begått av menn over 60, selv om kun én av ni innbyggere tilhører dette alderssegmentet.
Peker på fysiske plager
- Mange eldre menn kan ha vanskelig for å gi tydelig uttrykk for at de er deprimerte, forteller Annie Norevik.
- Ofte kan de peke på fysiske plager, i stedet for å innrømme at de sliter psykisk.
Norevik er psykiatrisk sykepleier med videreutdanning innen suicidologi. I dag jobber hun som spesialkonsulent og fagkoordinator for selvmordsforebygging og selvskading ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Vest (RVTS Vest).
I en kronikk i Bergens Tidende [krever betaling] som Norevik skrev sammen med Gudrun Austad for et par år siden, påpekte forfatterne at selvmordsforebygging blant eldre ikke sto særlig høyt på dagsorden. De mente mange eldre følte seg som en byrde overfor samfunnet og pårørende.
Til Sykepleien sier Norevik at det er behov for mer kunnskap i eldreomsorgen om selvmordsrisiko blant eldre.
Observant om endringer
Hva bør helsepersonell så se etter? Sosial isolasjon, ensomhet, tap av partner og høyt alkoholkonsum er gjerne faktorer som blir nevnt.
Men folk er jo så forskjellige.
Norevik er opptatt av at man ikke kun ser på antatte risikofaktorer isolert, men heller er observant om endringer hos pasienten.
- Dersom en sykepleier i hjemmetjenesten eller på sykehjem oppdager tegn på at en pasient kan fått det dårligere med seg selv, er det viktig å undersøke nærmere. Om man gir seg tid til å snakke med personen, kan man ved å finne ut hvor alvorlig det er sørge for at vedkommende får nødvendig hjelp, sier hun.
Når eldre blir borte
- «Bestefar kan jo ikke ta livet av seg», tenker folk. Men bestefar kan faktisk ta livet av seg. Såpass ærlige må vi være.
Det sier Harald Wisløff.
Dessverre har jeg flere ganger vært med å finne eldre mennesker so
