- Jeg kommer fra en liten bygd i Nord-Troms. Det at jeg har tatt utdanning og etter hvert blitt professor, har kun vært mulig fordi vi har Statens Lånekasse. Uten Lånekassen ville ikke jeg, som yngst av ni søsken og med en mor som var enke, hatt mulighet til utdanning. Den tidens første politiske høyrebølge argumenterte for at private banker burde overta Lånekassens oppgaver. Jeg ville aldri fått studielån i en privat bank med sikkerhet i åtte sauer og et lite småbruk. Dette var politisk bevisstgjørende.
- I ettertid har jeg engasjert meg i frivillighet, bygdelag og etter hvert sagt meg villig til å stå på Tromsø Senterpartis lokale liste på fjerdeplass. Nærhet til folk uansett hvor du bor, er en ide jeg liker både i forhold til politikere, tjenester og utdanning. Derfor ble det Senterpartiet, et smalt valg blant akademikere har jeg forstått.
- Hvilken akademisk sak brenner du for?
- Lokalt brenner jeg for utdanning til alle uansett hvor du bor i vår region. Dette er svært viktig for både å beholde ungdom i nord og gi etter- og videreutdanning til folk som ikke kan studere ved våre campuser på grunn av arbeid og familie. Vi på Handelshøgskolen ved UiT har 4 000 studenter, noe som tilsvarer tjue prosent av studentene ved UiT. Av disse tar cirka 2000 våre nett- og samlingsbaserte utdanninger.
