AddToAny

Er skogbruk og artsmangfold forenelig?

Er skogbruk og artsmangfold forenelig?
Ved hogst blir grov og tett skog mer eller mindre forvandlet til åpne hogstfelt. Skogbruket påvirker skogen, og livsmiljøene for de artene som lever der. Hvordan ivaretar skogbruket artsmangfoldet? Er det behov for økt bruk av restriksjoner og nye virkemidler for å sikre det biologiske mangfoldet i skog?
Skogbruk er produksjon og høsting av en fornybar ressurs. Det gir grunnlag for verdiskapning, sysselsetting og produksjon av en rekke produkter vi er avhengige av, og som kan erstatte produkter fra fossile kilder. Forvaltning av fornybare naturressurser er krevende, og det er mange hensyn som må avveies. I motsetning til utvinning av de i seg selv artsfattige fossile ressursene må skogbruket også ivareta de mange artene som lever i norske skoger i dag og nye arter som vandrer inn.



SELV OM SKOGEN BARE UTGJØR ca. 38 % av Norges landareal lever det ca. 26.000 arter her. Dette tilsvarer omkring 60 % av de til nå 44.000 kjente artene vi har i landet. At en så høy andel arter lever i skogen, skyldes stor variasjon i miljøforhold som igjen gir et mangfold av levesteder eller såkalte «livsmiljøer».

Skogbruket møtes ofte med argumenter om at det finnes mange rødlista arter i skog. Den siste rødlista fra 2016 viser at hele 48 % av artene der lever i skog. Det er prosentvis litt færre arter enn for gjennomsnittet av andre økosystemer i Norge. Det samme gjelder også for de artene som er vurdert til å ha en risiko for å forsvinne fra Norge dvs. de truede artene på rødlista. Av alle artene i rødlista er 11,3 prosent klassifisert som truet, mens det for de vurderte artene i skogen er 8,9 prosent. »



LIVSMILJØER OG ARTER følger ikke politiske grenser. For eksempel vil en del arter havne på den norske rødlista fordi det innenfor våre grenser finnes lite av livsmiljøene de er avhengige av. Edelløvskogen er et eksempel på et livsmiljø i skog som er sjeldent i Norge, blant annet på grunn av klimaet her.

Bare rundt 1 % av skogarealet er edelløvskog og nettopp fordi livsmiljøet er sjeldent i Norge finner vi ca. en tredjedel av de skoglevende rødlisteartene her, selv om mange av disse artene er tallrike i land lenger sør. Disse artene ville etter kriteriene for rødlisting med stor sannsynlighet vært rødlista i Norge selv om det ikke fantes menneskelig påvirkning.



SKOGBRUKET KAN PÅVIRKE artenes livsmiljøer om det ikke tas hensyn, men antall arter på rødlista sier i seg selv lite om skogbrukets påvirkning. Dette fordi mange arter naturlig er sjeldne i Norge, ofte fordi de hos oss lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Det er derfor utviklingen for artene og artenes livsmiljøer over tid, som sier oss noe om hvilken vei det går.

Med økende kunnskap om skogøkologi kom behovet for å undersøke om det var noen livsmiljøer som kunne bli sjeldne som følge av aktivt skogbruk. I 1997 fikk derfor Skogforsk (nå NIBIO) i oppdrag fra Landbruksdepartementet å øke kunnskapen om biologisk mangfold i skog, samt å utarbeide et vitenskapelig basert registreringsopple
Gå til mediet

Flere saker fra SKOG

Helt siden antikkens Hellas har folk brukt såkalte «ønskekvister» for å finne vann, mineraler og å spå om fremtiden. Møt Svein. Han er kvistgjenger.
SKOG 30.04.2024
Den første tiden etter planting kan være tøff for gran- og furuplanter. De må konkurrere hardt om vann og næring på flata, og er utsatt for skader. Vi testet om gjødsling gitt ved planting kan gi «starthjelp» i denne vanskelige fasen.
SKOG 30.04.2024
Det er en overdrivelse å si at gråor, Alnus incana, er et majestetisk tre. Men opp igjennom tidene har det likevel betydd mye, både rød farge, lett fottøy og ikke minst som kalender.
SKOG 30.04.2024
Utpå Nøtterøy finnes en rekke problemer ved at allmenheten faktisk går på tur. Dette irriterer villaeiere som finner på ulike ting for å ha strandsonen for seg selv.
SKOG 30.04.2024
For mange granplanter dør før de får etablert seg på hogstfeltet. Nå er det bevilget 20 millioner kroner til et fem og et halvt års prosjekt som skal kontrollere både plantenes vei fra skogplanteskolene til hogstfeltene og foryngelsesresultatet på flere hundre plantefelt.
SKOG 30.04.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt