Fasit etter opptaket er at det er sendt ut 170 studietilbud til kvinner, 82 tilbud til menn. Det gir en kvinneandel i hovedopptaket på 67 prosent. I fjorårets opptak var kvinneandelen 41,9 prosent i hovedopptaket og året før 36 prosent. Kjønnsubalansen er snudd på hodet i årets hovedopptak.
Reaksjonene på den nå omvendte fordelingen i opptaket har ikke latt vente på seg. Det er blitt stilt spørsmål ved lovligheten, og minst en mannlig student skal ha skiftet juridisk kjønn for å komme inn på utdanningen.
- Et brudd med Stortingets forventninger
Kari-Anne Jønnes, utdanningspolitisk talsperson for Høyre, sier at kjønnspoeng kan være et effektfullt virkemiddel som kan bedre balansen i inntaket til studier.
- Kjønnspoeng videreførte Solberg-regjeringen muligheten til å benytte seg av, men forventningen fra Stortinget var en bruk hvis kjønnsbalansen er dårligere enn 80/20 over tid. Både bruk og konsekvenser slik vi ser fra faget industriell økonomi ved NTNU mener jeg er urimelig. Bruken her er et brudd med forventningene fra Stortinget og noe jeg forstår svært godt at har skapt reaksjoner, sier Jønnes til Khrono.
Hun trekker fram at NTNU allerede har vist at det er mulig å bedre balansen gjennom godt rekrutteringsarbeid.
- De burde heller fokusert på det, sier hun.
Jønnes legger til


































































































