1. mai i år gikk Kevin Ørjansen Karlsen opp på talerstolen på Torvet i Trondheim.
Tusener av øyne og ører var vendt mot ham i forventning. Nå skulle han holde appell om pensjonsrettigheter som forsvinner for hans generasjon hvis ingen tar kampen.
21-åringen er elektrikerlæring hos Argon Elektro i Trondheim, og vara ungdomsrepresentant i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.
Han tok ordet flere ganger på EL og IT Forbundets landsmøte i mars. Lærlingen var landsmøtesalens yngste delegat, og holdt flere innlegg i saker som handlet om pensjon, organisering og internasjonal solidaritet.
Den 1. mai i år hadde antall tilhørere vokst fra 273 delegater i landsmøtesalen til 3.000 mennesker på Torvet i Trondheim.
- Jeg er ganske uredd og har ikke noen problemer med å gå opp på en scene. Det har ikke noe å si om det er 300 eller 3.000 personer som står foran meg, sier Karlsen.
Det var LO i Trondheim og Omegn som hadde spurt om han kunne tenke seg å holde 1. mai-appell på vegne av ungdommen. Karlsen lot seg ikke be to ganger.
- Jeg tenkte at dette må jeg gjøre det beste ut av når jeg først fikk muligheten, sier lærlingen.
Hver gang Karlsen forbereder seg, lager han en ramme for hva appellen skal handle om. Tanker og fakta skrives ned både med papir og penn, og på telefonen. Så begynner han å øve for seg selv.
- Det finnes veldig mange gode retorikere både i fagbevegelsen og politikken. Jeg har plukket opp litt her og der. Og jeg har øvd meg. Øving, øving og øving er det aller viktigste, understreker han.
Det var godt å kjenne at folkehavet hørte etter da han holdt appellen 1. mai, sier elektrikerlærlingen. Han ble avbrutt av applaus flere ganger. I etterkant skrev Adresseavisen at han stjal showet og vekket kampånden på Torvet.
- Det betyr at budskapet mitt om pensjon nådde frem. Jeg hadde stikkord som jeg forholdt meg til, men tok det litt på gefühlen. Det er en vesentlig forskjell på om en tale
