Oslo Science City har nemlig bestilt en kartlegging av såkalte oppstartsmiljøer i innovasjonsdistriktet. Arbeidet er utført av konsulentselskapet Menon Economics og rapporten skal ifølge UiOs saksnotat «legge grunnlaget for videre arbeid med å tilrettelegge for flere oppstartsmiljøer og for at disse lykkes og gror».
Spørsmålene styret får til diskusjon er «Hvordan vurderer styret rapporten?» og «Hvordan bør denne rapporten følges opp?».
- Det er UiO som setter premissene
Oslo Science City har et vitalt, men langt fra perfekt økosystem for oppstartsbedrifter og oppstartsmiljøer, slår konsulentene fast i rapporten som er datert januar 2023.
Sammenlignet med innovasjonsdistriktene og oppstartsmiljøene i byer som Leuven og Cambridge «er oppstartsaktiviteter lav rundt Universitetet i Oslo», skriver de. Dessuten har «nærmere 90 prosent av oppstartsbedriftene i Oslo Science City sitt utspring fra gründere, ideer og teknologier som kommer fra andre steder enn UiO og OUS».
Konsulentene peker på styrker og svakheter og kommer med flere anbefalinger. Allerede før UiO-styret har diskutert rapporten, er det bestemt at den vil være tema i lederlinjen og dekanmøtet, går det fram av UiOs svært korte introduksjon til styresaken. Rapporten vil også brukes som underlag i arbeidet med UiOs kommende tiltaksplan for innovasjon.
Men hvorfor skal egentlig Oslo Science City sette premissene for UiOs arbeid med innovasjon?
Universitetsdirektør Arne Benjaminsens svar på det, er at medlemsforeningen ikke skal gjøre dette:
- Det er UiO som setter premissene for vårt arbeid med innovasjon. Rapporten kan være en del av grunnlaget for vårt arbeid, understreker han overfor Uniforum på e-post.
- Hvorfor skal universitetsstyret og dekanene forholde seg til en rapport bestilt av Oslo Science City?
- Rapporten inneholder en kartlegging av oppstartsmiljøene i virksomheter som er tilknyttet Oslo Science City. Kartleggingen kan være et relevant grunnlag for vårt eget arbeid og Universitetsstyret som s�
