Kjøkkenskriveren
07.06.2023
- Ikke gi spesialkost «for sikkerhets skyld», råder klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland-Kigen. Hun mener det beste for alle pasienter og institusjonsbeboere er å følge normalkost.
Kaja Helland-Kigen jobber ved avdeling for kjøkken og matomsorg i Lillestrøm kommune. I vår var hun invitert til et seminar i regi av Kost- og ernæringsforbundet, Oslo og Viken, for å gi en innføring i noen av de vanligste spesialkostene.
Når hun sier at normalkost er å foretrekke, begrunner hun det på følgende måte:
- Det er enklere å sikre et fullverdig kosthold med normalkost da dette kostholdet dekker kroppens behov for vitaminer, mineraler og energi. Maten blir mer variert når vi ikke trenger å unngå noen matvarer. Det er også hyggeligere for alle at de kan spise det samme som de andre får servert. Et annet aspekt er at mange spesialkostprodukter er forholdsvis dyre, og spesialkost er mer tidkrevende både å lage og servere.
Noen kan likevel ha behov for et kosthold der det er nødvendig å utelate, begrense eller øke innholdet av bestemte næringsstoffer. Av ulike grunner kan det også være behov for å endre matens konsistens. Pasienter som er på sykehus eller i institusjon og som av ulike grunner trenger spesialkost av medisinske grunner, har krav på å få det. Dette bør bekreftes av lege og/eller klinisk ernæringsfysiolog.
KOSTRÅD VED MATALLERGI
Ved en matintoleranse, som laktoseintoleranse er det vanligste eksempelet på, er det ofte nok å begrense mengden av det man reagerer på. Ved allergi må matvarene som inneholder proteinene man har allergi mot unngås helt, for eksempel ved melke-, fiske- og nøtteallergi. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og immunforsvaret setter i gang en forsvarsreaksjon mot proteinet. For noen kan bittesmå mengder av allergenet - en dråpe melk eller en liten bit av en peanøtt - gi alvorlige symptomer som utslett, kløe, opphovning i svelget eller i verste fall anafylaktisk sjokk.
- Kostrådet som gjelder ved matallergi er både enkelt og vanskelig på en gang: Man må unngå proteinet man ikke tåler. Samtidig bør man unngå et for strengt og snevert kosthold. Vi må altså kutte ut det vi må, men ikke mer enn det, sier ernæringsfysiologen, og legger til:
- Når kjøkkenet får beskjed om å lage mat «minus melk» har det stor betydning å vite om pasientene har melkeallergi eller har laktoseintoleranse. Å kutte ut en hel matvaregruppe er et drastisk tiltak og kan bety at pasienten må ta tilskudd for å få dekket behovet for vitaminer og mineraler.
Det
Gå til medietNår hun sier at normalkost er å foretrekke, begrunner hun det på følgende måte:
- Det er enklere å sikre et fullverdig kosthold med normalkost da dette kostholdet dekker kroppens behov for vitaminer, mineraler og energi. Maten blir mer variert når vi ikke trenger å unngå noen matvarer. Det er også hyggeligere for alle at de kan spise det samme som de andre får servert. Et annet aspekt er at mange spesialkostprodukter er forholdsvis dyre, og spesialkost er mer tidkrevende både å lage og servere.
Noen kan likevel ha behov for et kosthold der det er nødvendig å utelate, begrense eller øke innholdet av bestemte næringsstoffer. Av ulike grunner kan det også være behov for å endre matens konsistens. Pasienter som er på sykehus eller i institusjon og som av ulike grunner trenger spesialkost av medisinske grunner, har krav på å få det. Dette bør bekreftes av lege og/eller klinisk ernæringsfysiolog.
KOSTRÅD VED MATALLERGI
Ved en matintoleranse, som laktoseintoleranse er det vanligste eksempelet på, er det ofte nok å begrense mengden av det man reagerer på. Ved allergi må matvarene som inneholder proteinene man har allergi mot unngås helt, for eksempel ved melke-, fiske- og nøtteallergi. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og immunforsvaret setter i gang en forsvarsreaksjon mot proteinet. For noen kan bittesmå mengder av allergenet - en dråpe melk eller en liten bit av en peanøtt - gi alvorlige symptomer som utslett, kløe, opphovning i svelget eller i verste fall anafylaktisk sjokk.
- Kostrådet som gjelder ved matallergi er både enkelt og vanskelig på en gang: Man må unngå proteinet man ikke tåler. Samtidig bør man unngå et for strengt og snevert kosthold. Vi må altså kutte ut det vi må, men ikke mer enn det, sier ernæringsfysiologen, og legger til:
- Når kjøkkenet får beskjed om å lage mat «minus melk» har det stor betydning å vite om pasientene har melkeallergi eller har laktoseintoleranse. Å kutte ut en hel matvaregruppe er et drastisk tiltak og kan bety at pasienten må ta tilskudd for å få dekket behovet for vitaminer og mineraler.
Det


































































































