Khrono
10.05.2023
Det vil trenge modig, åpen debatt og selvgransking å snu en utvikling som utilsiktet har ført vitenskapelig publisering i et alvorlig uføre, skriver Bretthauer og Hem.
I 2015 advarte vi mot ukritisk innføring av åpen tilgang (open access) for forskingsartikler. Vi fikk så hatten passet. Forskingsrådet mente vi var utdaterte og UiOs rektor sammenlignet oss med motstanderne av trykkekunsten på 1400-tallet.
Les merNorge ønsket å være foregangsland for åpen tilgang til vitenskap. Plan S, som ble lansert i 2018, innebar at alle forskningsartikler skulle publiseres med slik tilgang. Vi fikk merke at det var politisk ukorrekt å foreslå en bredere diskusjon av fordeler og ulemper. Norge skulle være flinkest i klassen og Forskningsrådet og universitetene innførte raskt strenge påbud.
La oss begynne med det vi er enige om: Åpen tilgang til forskingsresultater og kunnskap er et ubetinget gode. Men ingen medalje har bare en forside. Publisering av forskingsartikler er dyrt. Redaktører med høy kompetanse er en forutsetning for å gjøre gode studier til gode vitenskapelige publikasjoner. Det koster penger. Å s
