Fredag blir Oslo Science City egen sak i universitetsstyret for første gang på halvannet år, og det som.
Holder det at styret sitter på sidelinjen mens rektor og Oslo Science City-styreleder Svein Stølen tar seg av samspillet i foreningen? Tidligere UiO-styremedlem Olav Gjelsvik synes ikke det. Nå ser han gjerne at styret kommer mer på banen.
- Må være faglig interessant for hele universitetet
Gjelsvik representerte de fast vitenskapelige ansatte i forrige styreperiode, fra 2017-2021. Dermed satt han i styret da UiO signerte med Oslo kommune i 2017, og var med på å vedta Strategi 2030 og revidert masterplan for eiendom. Alt sammen som forankringspunkter for UiOs engasjement i medlemsforeningen.
Filosofiprofessoren kan ikke si annet enn at Oslo Science City er forankret i det forrige styret. Samarbeidet ble informert om og diskutert i flere saker, konstaterer han. Likevel: En konkret diskusjon om hvorvidt «Oslo Science City» var noe UiO skulle gå for eller ei, kan han ikke huske å ha vært med på.
- Vi fattet ikke noe eget vedtak om deltakelse i Oslo Science City, sier han.
- Kan vedtakene om Strategi 2030 og revidert masterplan for eiendom regnes som slike vedtak?
- Jeg er enig i at det ligger generelle ting om satsingen i de planene. Men det kan sikkert diskuteres om ikke Oslo Science City i dag har et innhold som går en del utover akkurat det.
Da det forrige styret diskuterte saken, hadde Gjelsvik flere innspill:
- Jeg betonte at dersom universitetet skulle gå videre med dette, var det viktig at det åpnet muligheter for hele universitetet og at det ble knyttet an til det svært brede innovasjonsbegrepet som UiO har vedtatt og stilt seg bak i sine strategiske planer.
- Avgjørende for at dette skulle bli suksess, var at det ble gjort et grundig arbeid for å gjøre satsingen genuint faglig spennende og viktig også for humaniora og samfunnsfag, minnes professoren at han sa.
- blir i liten grad fulgt opp
Da rektor Svein Stølen og byrådsleder i Oslo Raymond Johansen signerte sin samarbeidsavtale i, ble det snakket om «Oslo Life Science City».
Humsam-fagene var i starten noen spesiell rolle i Oslo Science City. Men etter kritikk fra disse miljøene på UiO, ble gravitasjonsfeltet etter hvert tatt med.
For Gjelsvik er ikke Humsam-problemet løst ved at satsingen har dette gravitasjonsfeltet:
