Magma
29.03.2023
Hvordan skal Oljefondet tjene penger, og hva er det verste som kan skje? Carine Smith Ihenacho følger med på om 9 000 selskaper driver etisk ansvarlig, men spørsmålet er om hun sover godt om natten.
Det verste som kan skje med Oljefondet, er ikke at - markedet svinger eller stuper 40 prosent, det er at vi blir angrepet, sier Carine Smith Ihenacho og smiler svakt, før hun blir alvorlig.
Juristen og økonomen Smith Ihenacho er direktør for eierskap og etterlevelse i Norges Bank Investment Management, og på sine smale skuldre bærer hun en svimlende byrde. Statens pensjonsfond utland har eierinteresser i cirka 9 000 selskaper. Nå står hun på fortauet der Boyle Street møter Old Burlington Street, og lener seg mot en vegg av hard granitt som ser bestandig og solid ut, men det blåser en kald vind, og det er en skarp skygge.
- Det er noe jeg har glemt, sier Carine. - Det er noe viktig jeg vil legge til. Kvelden før Magma treffer Smith Ihenacho, snør det i London. Folk stopper opp i Hyde Park og tar bilder av de hvite trærne. Heathrow stenger ned, undergrunnen stopper, bussene stopper, og barnehager og skoler stenger. Og i Regent Street, som Oljefondet eier en betydelig andel av, sklir britene rundt i snø som straks blir skitten og våt.
- Det er jo nesten morsomt, hele byen blir satt ut av noen centimeter snø, sier Carine Smith Ihenacho og viser vei.
Hun kom på jobb for noen timer siden. Svøpt i svart jakke, grått skjerf og noen varme ullvotter. Vi spoler tiden 39 minutter tilbake i tid, fra gatehjørnet i granitt til arbeidsplassen hvor Oljefondet forvaltes - noen våte snøballkast unna.
Carine Smith Ihenachos arbeidsdager starter noenlunde likt. Klokka seks ringer vekkerklokka på nattbordet hennes, i huset i Notting Hill. Dagen starter med yoga eller en tur på treningssenter hvor hun løper på tredemølla og trener litt styrke. Dersom det er sommer, fint vær og møtekalenderen ikke er fullstappet, kan hun gå til jobb, men det tar en drøy time. Stort sett gjør hun som alle de andre jobbpendlerne i millionbyen: tar undergrunnen.
Hun sitter på kontoret, som ligger som en rektangulær buffer mellom atriet i bygningen og det åpne kontorlandskapet. Hun har to pc-skjermer, en uåpnet After Eight-eske, et vannglass som er en tredjedels fullt. På en hylle er det fire grønne potteplanter, og på skrivebordet står en liten elefant laget av plastavfall. På kontoret er det også et rundt møtebord med fire stoler - muligens fra Eames.
- Det som krever mest av dagen min, er hele eierskapsområdet. Det er den største avdelingen og hvor det skjer aller mest. Det er nok her jeg bruker mest tid, men operasjonell risiko er også veldig viktig - og selvsagt sikkerhet, som er helt avgjørende i disse dager, sier Smith Ihenacho.
Adjø, etterkrigstid
Det er en dirrende verden, og Europa står i helspenn. Det er ikke bare nok en vinter, nok et turbulent marked eller stormakter som rasler med sablene. En finstemt global økonomi, et marked som balanserer hårfint mellom tilbud og etterspørsel, har plutselig blitt kastet inn i krise og turbulens. Verden trodde på frihandel, åpne grenser og samarbeid. Nå er det nok en gang et skille mellom øst og vest. Verden generelt og Europa spesielt våknet opp til en ny tid. Den 23. februar 2022 invaderte Russland Ukraina, og den lange, fredfulle etterkrigstiden som har preget Europa, var ubønnhørlig slutt. London er ikke bare en bastion i kraft av seg selv, men også nok en gang et symbol på det frie Vesten. Og fra London forvaltes oljefondets enorme portefølje og verdier.
Gigantfondet
Det er vanskelig å forstå hvor stort Statens pensjonsfond utland egentlig er. Men et stille startskudd skjer i 1996. Finansdepartementet overfører 1,9 milliarder kroner til konto nummer 848001 på en grønn blankett. Kontoen tilhører det som den gang het Statens petroleumsfond. Pengene investeres på samme måte som sentralbankens valutareserver, altså utenfor Norge. To år senere blir Norges Bank Investment Management etablert for å forvalte fondet på vegne av Finansdepartementet. I løpet av første halvår blir 40 prosent av fondet plassert i aksjer.
Nå, 27 år senere, er Oljefondet verdt svimlende 13 648 milliarder kroner. Det utgjør snaue åtte nasjonalbudsjett. Ingen andre nasjoner har et tilsvarende fond. Fondet er velferdsstatens sparekonto for fremtiden, for «a rainy day». Sel
Gå til medietJuristen og økonomen Smith Ihenacho er direktør for eierskap og etterlevelse i Norges Bank Investment Management, og på sine smale skuldre bærer hun en svimlende byrde. Statens pensjonsfond utland har eierinteresser i cirka 9 000 selskaper. Nå står hun på fortauet der Boyle Street møter Old Burlington Street, og lener seg mot en vegg av hard granitt som ser bestandig og solid ut, men det blåser en kald vind, og det er en skarp skygge.
- Det er noe jeg har glemt, sier Carine. - Det er noe viktig jeg vil legge til. Kvelden før Magma treffer Smith Ihenacho, snør det i London. Folk stopper opp i Hyde Park og tar bilder av de hvite trærne. Heathrow stenger ned, undergrunnen stopper, bussene stopper, og barnehager og skoler stenger. Og i Regent Street, som Oljefondet eier en betydelig andel av, sklir britene rundt i snø som straks blir skitten og våt.
- Det er jo nesten morsomt, hele byen blir satt ut av noen centimeter snø, sier Carine Smith Ihenacho og viser vei.
Hun kom på jobb for noen timer siden. Svøpt i svart jakke, grått skjerf og noen varme ullvotter. Vi spoler tiden 39 minutter tilbake i tid, fra gatehjørnet i granitt til arbeidsplassen hvor Oljefondet forvaltes - noen våte snøballkast unna.
Carine Smith Ihenachos arbeidsdager starter noenlunde likt. Klokka seks ringer vekkerklokka på nattbordet hennes, i huset i Notting Hill. Dagen starter med yoga eller en tur på treningssenter hvor hun løper på tredemølla og trener litt styrke. Dersom det er sommer, fint vær og møtekalenderen ikke er fullstappet, kan hun gå til jobb, men det tar en drøy time. Stort sett gjør hun som alle de andre jobbpendlerne i millionbyen: tar undergrunnen.
Hun sitter på kontoret, som ligger som en rektangulær buffer mellom atriet i bygningen og det åpne kontorlandskapet. Hun har to pc-skjermer, en uåpnet After Eight-eske, et vannglass som er en tredjedels fullt. På en hylle er det fire grønne potteplanter, og på skrivebordet står en liten elefant laget av plastavfall. På kontoret er det også et rundt møtebord med fire stoler - muligens fra Eames.
- Det som krever mest av dagen min, er hele eierskapsområdet. Det er den største avdelingen og hvor det skjer aller mest. Det er nok her jeg bruker mest tid, men operasjonell risiko er også veldig viktig - og selvsagt sikkerhet, som er helt avgjørende i disse dager, sier Smith Ihenacho.
Adjø, etterkrigstid
Det er en dirrende verden, og Europa står i helspenn. Det er ikke bare nok en vinter, nok et turbulent marked eller stormakter som rasler med sablene. En finstemt global økonomi, et marked som balanserer hårfint mellom tilbud og etterspørsel, har plutselig blitt kastet inn i krise og turbulens. Verden trodde på frihandel, åpne grenser og samarbeid. Nå er det nok en gang et skille mellom øst og vest. Verden generelt og Europa spesielt våknet opp til en ny tid. Den 23. februar 2022 invaderte Russland Ukraina, og den lange, fredfulle etterkrigstiden som har preget Europa, var ubønnhørlig slutt. London er ikke bare en bastion i kraft av seg selv, men også nok en gang et symbol på det frie Vesten. Og fra London forvaltes oljefondets enorme portefølje og verdier.
Gigantfondet
Det er vanskelig å forstå hvor stort Statens pensjonsfond utland egentlig er. Men et stille startskudd skjer i 1996. Finansdepartementet overfører 1,9 milliarder kroner til konto nummer 848001 på en grønn blankett. Kontoen tilhører det som den gang het Statens petroleumsfond. Pengene investeres på samme måte som sentralbankens valutareserver, altså utenfor Norge. To år senere blir Norges Bank Investment Management etablert for å forvalte fondet på vegne av Finansdepartementet. I løpet av første halvår blir 40 prosent av fondet plassert i aksjer.
Nå, 27 år senere, er Oljefondet verdt svimlende 13 648 milliarder kroner. Det utgjør snaue åtte nasjonalbudsjett. Ingen andre nasjoner har et tilsvarende fond. Fondet er velferdsstatens sparekonto for fremtiden, for «a rainy day». Sel
