Den korte versjonen av fortellingen er at institusjonen behandlet sin beboere på en svært problematisk måte, at de unge jentene som bodde der gjorde opprør, at en av de ansatte varslet om forholdene og at institusjonen til slutt ble lagt ned.
Tidlig på femtitallet ble den unge psykologen Gori Gunvald ansatt ved Bjerketun. Det skulle vise seg å bli en ansettelse av en kvinne som satte spor. Gunvald reagerte tidlig på hvordan jentene på institusjonen ble behandlet. Derfor begynte hun å føre dagbok over sine observasjoner. Hun meldte flere ganger om forholdene via tjenestevei, men ble ikke hørt.
Det var særlig praksisen med å låse jentene inne i isolat som var problematisk. Dit kunne de komme for den minste ting, som å ikke oppføre seg «ordentlig» under et måltid. Iso
