Fagpressenytt

Kunnskapsdepartementets forslag om å endre Forskningsrådets vedtekter møtte motbør. Gjennom innlegg og høringsuttalelser påpekte mange at dette er et spørsmål av så prinsipiell art at det bør behandles i sammenheng med den varslede gjennomgangen av forskningssystemet og Forskningsrådet. Legitimiteten til langtidsplanens opplegg for gjennomgangen vil, ble det understreket, bli svekket om viktige spørsmål behandles «stykkevis og delt», og vedtektssaken er en type sak som bør «ivaretas i en helhetlig prosess, og begrunnes i den varslede systemgjennomgangen.» (Hundhammer og Sandnesmo, Forskerforum, 7.2.23). Det er også Forskningsrådets eget syn, som i sin høringsuttalelse uttaler at det «mener det er uheldig på nåværende tidspunkt å ta et partielt grep som foregriper en helhetlig utredning og vurdering.»

Samtidig leser vi i Khrono (13.3.23) at rådet er i ferd med å gjøre «gjøre omfattende endringer i styrene som avgjør hvem som får forskningspenger». Kan også dette være ett av spørsmålene som bør behandles 'helhetlig' i gjennomgangen? Møter her styret seg selv i døren?

Hvordan rådet bør organiseres har vært et sentralt spørsmål i rådets historie. Særlig i rådets før