Hun har skrevet originalmusikk for blant annet podkastene «Gamle Greier» for Nasjonalbiblioteket og «Utilgivelig» for NRK.
- Men man kan møte på alle nivåer av profesjonalitet, fra NRK til glade amatører. Hvem som helst kan jo i utgangspunktet lage en podkast. Derfor er det stor forskjell på podkastskapernes forståelse og innsikt i hvor mye arbeid som kan ligge i å komponere musikk.
Men det er ikke alltid de store aktørene tilbyr de gunstigste betingelsene.
- Det hender jeg må krangle litt, men jeg har med årene blitt flinkere til å forhandle.
- Noen ganger forestiller jeg meg også at jeg er en annen komponist jeg ser opp til, og tenker at «dette ville hen aldri takket ja til!». Det hjelper meg litt når jeg prissetter eget arbeid, sier Aune.
De kreative rammene
Hvor mye musikk en podkast trenger, avhenger helt av stilen og dramaturgien.
- En vanlig pratepodkast krever ofte ikke mer enn intro, outro og noen korte overganger eller lyder som for eksempel markerer et temaskifte i samtalen, sier Aune.
- Andre podkaster har en mer fortellende stil. Det krever underlagsmusikk i ulike stemninger som bygger opp under narrativet, i tillegg til kortere overganger og intro/outro.
Enkelte ganger har hun også fått kunstnerisk frihet til selv å klippe i selve podkastmaterialet, og leke med å lage lengre musikkpauser og ellers tenkt mer som hun gjør når hun jobber med film.
Når Aune jobber med podkaster er det gjerne slik at hun har en bestilling på å lage en rekke ulike temaer som podkastskaperne selv plasserer ut etter behov.
- Som oftest bruker man mindre tid på en podkast enn for eksempel en tv-serie som gjerne krever fullt engasjement over lengre tid. Derfor kan honorarene ligge på et noe lavere nivå fo
