Det var en intern revolusjon for Sondre Lerche å lage det kritikerroste albumet Avatars of Love. For å forstå det hele har han skrevet en boksingel.
- Hvorfor insisterer jeg på å finne ut av dette? Platen finnes. Jeg finnes. Men det var noe i meg som ville sette ord på veien frem mot sangene, sier en fremoverlent Sondre Lerche over bordet på Gråbein, en nabolagskafé bare steinkastet unna Lerches eget husvære i Oslo.
Samme sted holdt han også slippfest for boksingelen Alene i sangen tidlig i desember. Boksingelen (et format som forlaget mener fyller en plass mellom boken og tidsskriftet) handler om hvordan årets kritikerroste album Avatars of Love ble til.
Men like mye er det en fortelling om å bli voksen som låtskriver.
- Jeg har skrevet meg frem til dette øyeblikket hvor jeg føler det er verdt å rokere litt på det musikalske for å gi plass til ordene. Det kjennes som jeg har jobbet med å skrive meg hit i 20 år. Det er en beruselse i musikken jeg tror man kan høre på platen.
- Det er fortellingen, eller det er behovet for å si noe som er motoren i sangene. Og det betyr ikke at musikken ikke blir viktig. Den blir viktigere, fordi den blir ladet med noe helt nytt. En ny nerve.
Befriende ikke-biografisk
Arbeidet med boksingelen, hvor Lerche analyserer denne rokeringen av tekst og melodi, skulle imidlertid bli vanskeligere enn han hadde sett for seg. 40-åringen lette etter egen legitimering. Han trodde det å være tett på seg selv skulle være en fordel.
(fortsetter under)
- Jeg er jo et vitne. Jeg har skrevet disse sangene, laget denne platen, levd dette livet. Samtidig stanget jeg hodet i veggen. På samme måte som når jeg lager en plate, eller skriver en sang, så måtte også dette ha livets rett, rent kunstnerisk.
- Det kunne ikke bare være propaganda. Å bare skrive en tekst med det samme som jeg har sagt mange ganger i intervju, har ikke livets rett. Teksten må ha en egen puls eller egen grunn for å eksistere. Den kan ikke bare gjenfortelle myten om min egen prosess.
Løsningen ble å skrelle vekk den biografiske informasjonen og heller skrive om tilstand og tekst.
«I begynnelsen skrev jeg helst om noe som lå foran meg, om fantasier.»
- Det var befriende å komme bort fra å være min egen biograf. Jeg kan ikke skrive om egen prosess på samme måte som jeg skriver om møte med andre artister, som jeg gjorde i essaysamlingen [ Alle sanger handler om deg].
- Oppdaget du noe nytt om hvordan du jobber n år du skrev?
- Ja. Eller jeg greide i hvert fall sette ord på det. Og det var nok noe av motivasjonen for å skrive dette. Det føltes som en intern revolusjon å ha laget Avatars of Love. Opplevelsen av å skrive den plata var ny. Det ønsket jeg å sette ord på, og forstå.
(fortsetter under)
- Det er som å skrive en sang. Du skriver for å forstå. Jeg skriver om det som opptar meg. Og de siste to årene har det vært denne musikken og denne tilstanden. Det er også en god følelse, en tilfredsstillelse, å skrive at sånn var det, sånn opplevde jeg det. Dette kan jeg invitere folk inn i. Dette er jeg villig til å dele.
Deling er en
