Sæther er en av tre aktive kontratenorer i Norge.
Den relativt lite utbredte stemmegruppen holder i live klangen av en umenneskelig tradisjon; kastratsangernes repertoar, som i dag gjerne blir fremført av kontratenorene.
En smertelig innføring
Historien til kontratenoren er derfor også historien til en grusom sangtradisjon.
- Man antar at på det meste ble hele fire tusen gutter kastrert i året, forteller Sæther.
Bakgrunnen for kastratsangeren var å beholde den lyse stemmekarakteren til en gutt videre i en voksen mann. Kvinner hadde ikke lov til å fremføre musikk i den katolske kirke. Tradisjonen med kastratsangere stammer helt tilbake til 1400-tallet.
Kastratsang gikk av moten mot slutten av 1700-tallet med unntak av i Vatikanet. Derfor levde fenomenet i Italia helt til det ble forbudt i 1870.
På Youtube ligger det eneste opptaket med en kastratsanger. En opptreden av Alessandro Moreschi, som døde i 1922.
- Det er ganske spesielt å høre ham synge i den stilen og med slik klang. Kastratsangerne hadde et enormt register fordi de hadde store lunger, en voksen kropp og stemmebåndene til et barn, sier Sæther.
Kastratsangtradisjonen ble primært utviklet i Italia og Spania, men sangerne arbeidet over hele Europa.
- På den tiden, altså rundt barokken, så var et slikt inngrep selvsagt farlig, og selv om du overlevde, så ble ikke mange av sangerne stjerner.
I løpet av puberteten strekker stemmebåndet seg (dette gjelder begge kjønn, skjønt det mannlige stemmebåndet øker med 63 %, kontra kvinnenes 34 %). Utskillelse av testosteron og økt muskelvev bidrar til å gjøre den mannlige stemmen mørkere. Ved å fjerne testiklene vil imidlertid strupehodet ikke utvikle seg normalt, og vil være begrenset i størrelse.
Resultatet blir en stemme en av samtidens kritikere av kastratsang beskrev som «like klar og gjennomtrengende som den av en kor
