Torkjell Leiras liv har på mange måter kretset rundt Brasil. I den siste tiden har han vært eksperten mediene benytter seg av når de skriver om den brasilianske valgkampen, der det søndag står mellom ekspresident Luiz Inacio Lula da Silva og sittende president Jair Bolsonaro.
På denne siden av årtusenskiftet har han vært flere årlige turer i landet som nå står overfor et skjebnevalg, og i høst ga han ut sin tredje bok om landet. Han har spilt gitar i et Bossa nova-band, vært med på å grunnlegge Norges første capoeira-klubb og studert portugisisk og samfunnsgeografi på Blindern. Jobbet i Latin-Amerikagruppene (LAG), Regnskogfondet og som bindeledd mellom brasiliansk og norsk miljøforskning ved Naturhistorisk museum på UiO.
Hva var det egentlig som drev ham hit? Fra fotballinja på Gerhard Schöning videregående skole i Trondheim til et yrkesliv og privatliv som i stor grad har handlet om regnskog, miljø - og som fremover skal handle enda mer om Brasil?
PERGOLA? Det er et stort mangfold av fagfelter i Botanisk hage, men Torkjell Leira er én av få med samfunnsfaglig bakgrunn.
Hvilken rolle skal du spille?
Det spørsmålet må vente litt. Leira er tilbake på gamle trakter, i en høstgul Botanisk hage. Her har han jobbet i åtte år, men nå er det slutt. Han avfotograferes mens han står inne i en slags plantetunnel av armeringsjern dekket av planter. Hva heter egentlig en sånn, lurer fotografen på. Leira bidrar til gjetningen. Kan det være en baldakin? Eller en pergola?
Før han hadde permisjon brukte han tre år på å lede arbeidet med etableringen av Klimahuset. På spaserturen dit møter han på et par gartnere, som han rådfører seg med om hva den tunnelen egentlig heter. Uten at vi blir helt sikre.
Det er et stort mangfold av fagfelter her, men ikke så mye innen samfunnsfagene Leira sokner til. Likevel er det tydelige indikatorer på at han har inngått i et mutualistisk samspill i økosystemet her oppe.
Inne i Klimahusets videorom kommer to blide kvinner bort for å gi ham en klem, spør hvordan det går. Like etter beveger en ungdomskoleklasse seg ut av rommet i engasjert samtale.
- Det er fantastisk. Det fungerer akkurat som vi drømte om, sier han.
Det skulle bli flust av skoleklasser her. Avtalen med Oslo kommune sier at alle elever fra ungdomsskolen og til enden av videregående skal besøke huset i løpet av skolegangen. De skal lære om og diskutere klimaendringene.
Leira viser oss rundt. Forteller om taket i amfiet, som er formet som et avtrykk av skogsholtet som huset kom i stedet for. Der hvor skoleklassen nå sitter og diskuterer bærekraft.
Hva han håper de tar med seg herfra står skrevet på veggen: «Hvilken rolle vil du spille i kampen mot klimaendringene?»
- Vi vil at dette skal motivere til handling. Alle har en rolle å spille i klimakampen, sier Leira.
Selv har han selv spilt flere roller og er i ferd med å ikle seg en ny. Det siste året har han hatt permisjon fra Naturhistorisk museum for å skrive bok. Nå tar med seg familien til Brasil. Han skal jobbe som forsknings- og teknologiutsending, i regi av Innovasjon Norge, i Rio de Janeiro. Han blir bindeledd mellom norsk og brasiliansk forskning og næringsliv. «Drømmejobben», erklærer han. Men hvor kommer fascinasjonen fra?
Tilfeldig?
På videregående skulle han på utveksling. Storebroren hans hadde nettopp vært i USA. Det var visst bra, men anbefalingen var å dra et annet sted. Torkjell ville til Latin-Amerika o
