Fagpressenytt

DA JEG VAR BARN, var jeg i en livssituasjon som opplevdes vanskelig. Som for alle barn, var omstendighetene utenfor min kontroll. Disse erfaringene var uutholdelig smertefulle følelsesmessig. Jeg måtte forholde meg til omsorgspersoner som ikke ønsket meg i livet sitt. Jeg var i sjuårsalderen, da jeg begynte å gruble over dette. Situasjonen gikk seg ikke til, slik jeg hadde håpet, det ble verre. Jeg skjønte at det var noe som var veldig galt. Samtidig var det ingen som bekreftet min opplevelse av det som skjedde, og dermed ingen som støttet meg følelsesmessig. Jeg ville snakke om det, men jeg manglet ordene. Likevel bestemte jeg meg, der og da, for å skrive denne historien da jeg ble voksen. Og for å finne de riktige ordene, måtte jeg gå dit ordene fantes. Så jeg begynte å lese skjønnlitteratur. Tretti år senere, fant jeg ordene jeg hadde lett etter: Jeg debuterte med romanen Kvelertak i 2019.

JEG LESTE MYE som barn, men det var først for ti år siden at skjønnlitteratur ble en sentral del av det voksne livet mitt. Omtrent samtidig begynte jeg med ukentlig behandling i psykisk helsevern. Jeg opplevde terapien som befriende, men også til dels forvirrende. Det var som om terapien åpnet rom