BUSKAP
07.10.2022
Kua har på svært urettferdig vis blitt skyteskive i klimadebatten. Aktørene i landbruket og innen landbruksforskningen har en viktig rolle i å spre kunnskap rundt hvorfor dette er feil fokus". Og ikke minst hvordan debatten kan bli mer kunnskapsbasert og nyansert.
Det er i hovedsak utslippene av metangass (CH4) fra drøvtyggernes vom (enteriske utslipp) som har gjort at det er så mye søkelys på dem. Kunnskap om metanproduksjon og - utslipp er derfor viktig. Hvorfor får akkurat metangass så mye fokus? Hvordan dannes egentlig denne gassen? Og hvilke biologiske mekanismer gjør at vi ikke bare kan skape en «nullutslippsku»?
Karbon er ikke bare karbon
Det kan være utfordrende å orientere seg i debatten om klima. Begreper, mekanismer og sammenhenger rotes raskt sammen. For er ikke alle klimagassene egentlig bare karbon? Vil ikke CO2 og metangass egentlig være det samme og er det ikke uansett verre med CO2 fordi det lever så mye lengre i atmosfæren?
Her er det viktig å ha tunga rett i munnen. For selve årsaken til at metangass får så stort fokus (og kua raskt blir offer i en unyansert debatt), er at det er veldig stor forskjell på ulike karbonforbindelser.
Metangass har veldig mye større oppvarmingseffekt enn CO .
2
Faktisk fører den til 28 ganger så stor temperaturøkning som CO .
2
Og selv om metanutslipp fra vom tilhører det biologiske kretsløpet på en helt annen måte enn fossilt CO2, så teller metanutslipp fra menneske-holdte dyr som menneskeskapte utslipp. Globalt sett så har også metanutslippene fra storfe økt, og dermed bidratt til temperaturstigningen i verden.
Her er det dog veldig viktig å presisere at dette er en trend som gjelder globalt. I Norge har det motsatte skjedd. Fra melkeku har utslippene faktisk blitt redusert med 24 prosent fra 1990 til 2019. Dette er en av de største feilene som gjøres i norsk debatt om ku og klima: globale tall og forhold rotes sammen med norske, og bildet som tegnes blir rett og slett helt galt. Norske melkekubønder har allerede levert viktige klimagasskutt. Hadde vi snakket mer om dette så hadde kanskje kua hatt mer legitimitet i klimadebatten
Gå til medietKarbon er ikke bare karbon
Det kan være utfordrende å orientere seg i debatten om klima. Begreper, mekanismer og sammenhenger rotes raskt sammen. For er ikke alle klimagassene egentlig bare karbon? Vil ikke CO2 og metangass egentlig være det samme og er det ikke uansett verre med CO2 fordi det lever så mye lengre i atmosfæren?
Her er det viktig å ha tunga rett i munnen. For selve årsaken til at metangass får så stort fokus (og kua raskt blir offer i en unyansert debatt), er at det er veldig stor forskjell på ulike karbonforbindelser.
Metangass har veldig mye større oppvarmingseffekt enn CO .
2
Faktisk fører den til 28 ganger så stor temperaturøkning som CO .
2
Og selv om metanutslipp fra vom tilhører det biologiske kretsløpet på en helt annen måte enn fossilt CO2, så teller metanutslipp fra menneske-holdte dyr som menneskeskapte utslipp. Globalt sett så har også metanutslippene fra storfe økt, og dermed bidratt til temperaturstigningen i verden.
Her er det dog veldig viktig å presisere at dette er en trend som gjelder globalt. I Norge har det motsatte skjedd. Fra melkeku har utslippene faktisk blitt redusert med 24 prosent fra 1990 til 2019. Dette er en av de største feilene som gjøres i norsk debatt om ku og klima: globale tall og forhold rotes sammen med norske, og bildet som tegnes blir rett og slett helt galt. Norske melkekubønder har allerede levert viktige klimagasskutt. Hadde vi snakket mer om dette så hadde kanskje kua hatt mer legitimitet i klimadebatten
