Arbeidsmanden
01.09.2022
«Dette er for stort for oss», tenkte sjefen i Oppdal Sten da han fikk beskjed om at all skiferen til Nasjonalmuseet skulle leveres fra bruddet deres i Drivdalen i Sør-Trøndelag.
I november 2015 var daglig leder i Oppdal Sten, Petter Bye, på LOs fylkeskonferanse i Trøndelag. Med bakgrunn som tidligere hovedtillitsvalgt i Oppdal Sten og leder av NAF avdeling 8 Midt-Norge, hadde han blitt invitert til å holde et innlegg der.
Da fikk han en telefon som skulle endre de neste fire årene. Ikke bare for ham, men for alle ansatte i Oppdal Sten. Den som ringte, var en journalist fra Aftenposten som ville ha en kommentar på at Hofmann Naturstein hadde vunnet anbudet med å levere skifer til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta i Oslo.
Hofmann hadde levert inn anbud med Oppdal Sten som underleverandør av skiferen Mørk Oppdal Golan fra Klevanbruddet i Oppdal. Denne skulle kle Norges dyreste og største kulturbygg.
- Selv om jeg visste at vi lå godt an prismessig og at det var sannsynlig at Hofmann kom til å vinne, var min aller første tanke: «Dette er for stort for oss», forteller Petter Bye.
Han ble glad for at Hofmann vant, men samtidig overveldet over størrelsen på prosjektet.
- Vi trengte mer maskiner, og vi trengte mer folk. Produksjonen var ikke komplisert, men volumet var enormt, oppsummerer han.
To forskjellige kontrakter
Hofmann hadde to forskjellige kontrakter med Statsbygg, som var byggherre.
Den ene var på steinen som skulle dekke fasaden av bygget. All fasadestein skulle tas ut som hele blokker fra bruddet i Oppdal, og fraktes til byen Werbach-Gamburg, 100 kilometer sørøst for Frankfurt.
Om lag 450 lass med skiferblokk ble kjørt til Tyskland, hvert lass på rundt 24 tonn. Der ble steinen foredlet, før den ble fraktet tilbake til Oslo for montering på det mye museet.
Den andre kontrakten var på hellene som skulle ligge på museets takterrasse. Disse ble tatt ut av det samme bruddet, sendt til Oppdal Sten i Oppdal sentrum og bearbeidet til 5 centimeter tykke skiferheller. 850 tonn heller til takte
Les opprinnelig artikkelDa fikk han en telefon som skulle endre de neste fire årene. Ikke bare for ham, men for alle ansatte i Oppdal Sten. Den som ringte, var en journalist fra Aftenposten som ville ha en kommentar på at Hofmann Naturstein hadde vunnet anbudet med å levere skifer til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta i Oslo.
Hofmann hadde levert inn anbud med Oppdal Sten som underleverandør av skiferen Mørk Oppdal Golan fra Klevanbruddet i Oppdal. Denne skulle kle Norges dyreste og største kulturbygg.
- Selv om jeg visste at vi lå godt an prismessig og at det var sannsynlig at Hofmann kom til å vinne, var min aller første tanke: «Dette er for stort for oss», forteller Petter Bye.
Han ble glad for at Hofmann vant, men samtidig overveldet over størrelsen på prosjektet.
- Vi trengte mer maskiner, og vi trengte mer folk. Produksjonen var ikke komplisert, men volumet var enormt, oppsummerer han.
To forskjellige kontrakter
Hofmann hadde to forskjellige kontrakter med Statsbygg, som var byggherre.
Den ene var på steinen som skulle dekke fasaden av bygget. All fasadestein skulle tas ut som hele blokker fra bruddet i Oppdal, og fraktes til byen Werbach-Gamburg, 100 kilometer sørøst for Frankfurt.
Om lag 450 lass med skiferblokk ble kjørt til Tyskland, hvert lass på rundt 24 tonn. Der ble steinen foredlet, før den ble fraktet tilbake til Oslo for montering på det mye museet.
Den andre kontrakten var på hellene som skulle ligge på museets takterrasse. Disse ble tatt ut av det samme bruddet, sendt til Oppdal Sten i Oppdal sentrum og bearbeidet til 5 centimeter tykke skiferheller. 850 tonn heller til takte
