Slik innleder Vidar Enebakk sin bok «Christopher Hansteen Vitenskapsdyrker og polarforsker», med stikktittelen «Forskeren som satte Norge på det vitenskapelige verdenskartet».
Interessen for Hansteen oppstod mens han jobbet for Forum for Universitetshistorie i årene 2005 til 2012. Her ledet han et prosjekt om naturvitenskap i Norge på 1800-tallet med utgangspunkt i Hansteen og Observatoriet.
Men det var først under et forskeropphold i Cambridge i 2006 og 2007 at Enebakk skjønte hvor stor Hansteen var i utlandet.
- Jeg oppdaget at det han først og fremst er kjent for, er studiene av jordas magnetisme. Og mens man i Norge gjerne konkluderte at Hansteen ikke lyktes i å finne den sibirske magnetpolen, mente mange i England på 1830- og 40-tallet tvert i mot at Hansteen hadde rett. Jeg innså at det lå mer i denne historien enn det vi har oppfattet i Norge, sier han.
I Cambridge gikk det også opp for Enebakk at det ikke var noen som har gjort en grundig studie av Hanstens hovedverk «Untersuchungen über den Magnetismus der Erde» fra 1819.
En viktig del av norsk vitenskapshistorie
Det er 15 år siden Vidar Enebakk startet på arbeidet med boka som han omtaler som en forskerbiografi.
- Dette er en bok for alle som er interesserte i Hansteen spesielt og i norsk vitenskapshistorie generelt. Samtidig er det et bidrag til historien om Norge i en internasjonal kontekst.
I første del av boka oppsummerer jeg mye av


































































































