SKOG
12.05.2022
Kipenes tid er ikke forbi. I hjemmet til Peter får den gamle tradisjonen nytt liv. Det fungerer selv i plastens og høyteknologiens tidsalder.
En kipe er et bæreredskap i tre som garantert er kjemisk fritt for langreist forurensing og skadelige stoffer. Frem til begynnelsen av 1900-tallet var folk med kiper på ryggen et dagligdags syn i store deler av landet. Konene som skulle til tettstedene for å selge sine varer her vest, ble kalt kipekjerringer. Et hedersord. Det var stort sett bygdefolket som brukte kiper, ikke byfolkene. Kipene ble lagd lokalt av ferskt treverk, gjerne einer, selje eller, splittet hassel. De ble brukt som en åpen og stiv ryggsekk til alt fra ved, poteter, høy, frukt, sild torv og til møkk der de skulle gjødsle og det var for bratt for hesten. Så vanlige var de at enkelte ble lagd med faste rommål til handel av for eksempel sild. En kjeppes kipe var 17,4 liter og to kjepper tilsvarende 34,8 liter. Alle visste det.
Kipene var ikke et stasredskap, men en naturlig del av hverdagen. De ble reparert til de var helt utslitte. Siste oppgaven var som opptenningsved, for det åpne tynne treverket tørket jo alltid.
PRAKTISK ESTETIKK
Peter Helland-Hansen i Øystese er kipefan på sin hals. Som tradisjonsbåtbygger ved Fart�
Gå til medietKipene var ikke et stasredskap, men en naturlig del av hverdagen. De ble reparert til de var helt utslitte. Siste oppgaven var som opptenningsved, for det åpne tynne treverket tørket jo alltid.
PRAKTISK ESTETIKK
Peter Helland-Hansen i Øystese er kipefan på sin hals. Som tradisjonsbåtbygger ved Fart�


































































































