SKOG
13.06.2022
Forrige jaktsesong ble det skutt nesten 150 000 villsvin i Sverige, og de sprer seg raskt oppover østsiden av Norge. Bøndene er redde for svinepest, salmonella og ødelagte avlinger. Bli med Henrik Bjerkvik en ganske vanlig natt. Villsvinjakt er noe ganske annet enn de fleste forestiller seg.
Henrik Bjerkvik bor i bygda Tøråsen i Braskereidfoss i Innlandet. Han jobber som fast nattevakt i Helsevesenet, men det er alle former for jakt som er selve lidenskapen.
Det er Henriks frinatt og plutselig plinger det inn en sms. Henrik strekker hånda ut etter telefonen, og myser mot skjermen. Et av de fem viltkameraene melder om aktivitet ved åteplassen et par kilometer unna.
Selv om klokken er 03.15 sprettet han opp. Dette er alarm, og oppdraget er skarpt. Den trenede jegeren og jegerprøve-instruktøren nøler ikke, han vet at villsvinet bruker 10 - 15 minutter på å spise opp den neven med mais som han la ut dagen før. De vare villsvinene har lært seg at skogen gir ly, og kanskje vet de at jegerne ikke kan bruke nattoptikken sin der inne fordi det er kroppsvarmen som avtegner seg i displayet Optikken registrerer ikke kvister og kjerr med samme temperatur som omgivelsene. Derfor har Henrik plassert åtestasjonene i skogkanten. Villsvin er svært sky dyr med antatt høyere intellekt enn jakthundene som skal spore dem. Dessuten springer de raskt og lenge, og best av alt, de følger sjeldent faste mønstre. Støkkes de på åteplassen, så kan de holde avstand i månedsvis.
Alt Henrik behøver ligger klart. Han drar på seg jaktbuksa til 5 500 kroner. Den er polstret slik at skadeskutte villsvin og sugger som beskytter ungene sine ikke får flenget opp pulsårene med de dødelige hjørnetennene som sylskarpt peker skrått ut av underkjeven. Også jakthunden Eevee får på seg solid beskyttelse. Man vet aldri hva villsvin finner på, men det er når kommunenes fallviltgruppe er på ettersøk etter trafikks
Gå til medietDet er Henriks frinatt og plutselig plinger det inn en sms. Henrik strekker hånda ut etter telefonen, og myser mot skjermen. Et av de fem viltkameraene melder om aktivitet ved åteplassen et par kilometer unna.
Selv om klokken er 03.15 sprettet han opp. Dette er alarm, og oppdraget er skarpt. Den trenede jegeren og jegerprøve-instruktøren nøler ikke, han vet at villsvinet bruker 10 - 15 minutter på å spise opp den neven med mais som han la ut dagen før. De vare villsvinene har lært seg at skogen gir ly, og kanskje vet de at jegerne ikke kan bruke nattoptikken sin der inne fordi det er kroppsvarmen som avtegner seg i displayet Optikken registrerer ikke kvister og kjerr med samme temperatur som omgivelsene. Derfor har Henrik plassert åtestasjonene i skogkanten. Villsvin er svært sky dyr med antatt høyere intellekt enn jakthundene som skal spore dem. Dessuten springer de raskt og lenge, og best av alt, de følger sjeldent faste mønstre. Støkkes de på åteplassen, så kan de holde avstand i månedsvis.
Alt Henrik behøver ligger klart. Han drar på seg jaktbuksa til 5 500 kroner. Den er polstret slik at skadeskutte villsvin og sugger som beskytter ungene sine ikke får flenget opp pulsårene med de dødelige hjørnetennene som sylskarpt peker skrått ut av underkjeven. Også jakthunden Eevee får på seg solid beskyttelse. Man vet aldri hva villsvin finner på, men det er når kommunenes fallviltgruppe er på ettersøk etter trafikks
