SKOG
08.11.2016
Mer penger til veier og kaier, økt innblandingskrav for biodrivstoff fra skogen, skattefritak ved vern av skog for sameier og nytt mandat for Investinor er de største gladnyhetene i forslaget til neste års statsbudsjett. Men medaljen har også sine baksider.
Skognæringen har fått mye å glede seg over, men også noen bekymringer i forslaget til årets statsbudsjett.
LANDBRUKSMINISTER JON GEORG DALE lakk tidlig ut gladnyheten om at regjeringen vil fortsette sin satsing på skogsbilveier og kaier og øker potten til disse formålene med 29,4 millioner kroner, slik at de to formålene til sammen vil motta 95,6 millioner kroner i 2017. I tillegg kommer det penger via Landbrukets utviklingsfond, som også kan brukes til skogsveier.
KLIMAVENNLIGE DRIVSTOFFAVGIFTER, i form av en økning i bensin- og dieselavgiftene med hhv. 15 og 35 øre, står høyt på den politiske agendaen etter budsjettframleggelsen 6. oktober. Økningen vil også gi seg utslag i høyere driftskostnader for skogbruket, men regjeringen har lovet å kompensere noe av dette gjennom jordbruksoppgjøret i 2017, dog uten at kompensasjonen er tallfestet.
Økte CO2-avgifter kan samtidig sees som et bidrag til en langsiktig utvikling av skog- og trebasert industri i Norge. Dette ved at regjeringen går inn for å øke den pliktige innblandingen av biodrivstoff i veitrafikken fra dagens 5,5 % til 7 %. Innen 2020 skal innblandingen trappes opp til 8,5 %.
Hele økningen fra 5,5 til 7 % skal komme fra såkalt avansert biodrivstoff - produsert på skogsråstoff eller avfall. I dag er mye av biodrivstoffet produsert på raps, mais, soya, sukker mm. De økte innblandingskravene vil kunne gi insitamenter til å investere i norske produksjonsanlegg for biodrivstoff basert på skogen som råvare.
REGJERINGEN FORESLÅR OGSÅ å endre mandatet til Investinor når det gjelder investeringer i skog- og treindustri. Heretter skal Investinor også kunne investere i unoterte og etablerte selskaper.
Det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid satte av 500 millioner kroner til Investinor, øremerket ny skogindustri, som en del av sin krisepakke til skogbruket. Disse pengene har så langt nærmest stått urørt på grunn av Investinors svært høye avkastningskrav og et strengt sett med kriterier for hvor og hvordan pengene kan investeres og forvaltes.
Gå til medietLANDBRUKSMINISTER JON GEORG DALE lakk tidlig ut gladnyheten om at regjeringen vil fortsette sin satsing på skogsbilveier og kaier og øker potten til disse formålene med 29,4 millioner kroner, slik at de to formålene til sammen vil motta 95,6 millioner kroner i 2017. I tillegg kommer det penger via Landbrukets utviklingsfond, som også kan brukes til skogsveier.
KLIMAVENNLIGE DRIVSTOFFAVGIFTER, i form av en økning i bensin- og dieselavgiftene med hhv. 15 og 35 øre, står høyt på den politiske agendaen etter budsjettframleggelsen 6. oktober. Økningen vil også gi seg utslag i høyere driftskostnader for skogbruket, men regjeringen har lovet å kompensere noe av dette gjennom jordbruksoppgjøret i 2017, dog uten at kompensasjonen er tallfestet.
Økte CO2-avgifter kan samtidig sees som et bidrag til en langsiktig utvikling av skog- og trebasert industri i Norge. Dette ved at regjeringen går inn for å øke den pliktige innblandingen av biodrivstoff i veitrafikken fra dagens 5,5 % til 7 %. Innen 2020 skal innblandingen trappes opp til 8,5 %.
Hele økningen fra 5,5 til 7 % skal komme fra såkalt avansert biodrivstoff - produsert på skogsråstoff eller avfall. I dag er mye av biodrivstoffet produsert på raps, mais, soya, sukker mm. De økte innblandingskravene vil kunne gi insitamenter til å investere i norske produksjonsanlegg for biodrivstoff basert på skogen som råvare.
REGJERINGEN FORESLÅR OGSÅ å endre mandatet til Investinor når det gjelder investeringer i skog- og treindustri. Heretter skal Investinor også kunne investere i unoterte og etablerte selskaper.
Det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid satte av 500 millioner kroner til Investinor, øremerket ny skogindustri, som en del av sin krisepakke til skogbruket. Disse pengene har så langt nærmest stått urørt på grunn av Investinors svært høye avkastningskrav og et strengt sett med kriterier for hvor og hvordan pengene kan investeres og forvaltes.


































































































