Fem år senere ble det svenske selskapet, Sulitelma Aktiebolags Gruber, etablert. Arbeidsfolk strømmer til. Det er nordmenn, kvener, svensker, samer og russere. Gruveselskapet utviklet seg til Norges nest største arbeidsplass, etter Borregaard, med 1.750 arbeidere på det meste. Og de hadde elendig arbeidsforhold.
Det er 1906. Gruvearbeiderne i Sulitjelma sulter. Kirkegården blir kalt barnas kirkegård, fordi barnedødeligheten er så høy. Akkordarbeidet ble ofte tildelt gjennom auksjoner, der arbeiderne måtte underby hverandre for å få jobb.
Den svenske gruveingeniøren Wenstrøm er sendt av ledelsen for å få enda mer effektivitet og større utbytte. Eierne finner ut at de skal forlange at alle gruvearbeiderne har et blylodd rundt halsen når de er på jobb, for å få bedre oversikt. Gruvearbeiderne kaller det et slavemerke, og nekter.
13. januar 1907. Fra 13 gruver strømmer det slitne og sinte gruvearbeidere. 1.300 mennesker samler seg på isen. Og blir enige om å organisere seg. I Norsk Arbeidsmandsforbund. De sendte bud til hovedstaden og ba forbundet sende oppover 1.500 med
