- Jeg har nok alltid søkt innover. Som barn handlet det først og fremst om lek, og om å gå inn i, og gestalte, et univers. Og det har alltid vært en viss monoman tendens der, om det gjaldt fantasiverdener, fossiler, ornitologi, rollespill-miniatyrer, gitarspill eller komponering. Overgangene kunne være brå eller gradvise. Men det var først da jeg begynte å skrive for andre at jeg fikk opplevelsen av virkelig å kunne delta i verden.
Var det hele veien åpenbart at du skulle bli komponist?
- Min menneskelige modning utfoldet seg i samspill med komponeringen. Det er derfor litt vanskelig å anslå hvor gitt det var. Jeg vet rett og slett ikke hvem jeg ville ha vært dersom jeg ikke skrev musikk. Drivkraften er dypest sett et skapende imperativ i meg. En drift mot å bidra med min egen klingende respons på tilværelsen.
- I mine svenneår var jeg også drevet av ønsket om å erobre et håndverk, og om liksom å skulle tre inn i Den store tradisjonen, og bli den verdig. Slike ambisjoner falmet efterhvert som både min praktiske erfaring og min livserfaring vokste. Og omsider innser man at det ikke finnes noen «stor tradisjon», bare enkeltskjebner og et liv i arbeid.
- I dialog med noe utenfor meg selv
Marcus Paus har uvanlig mange jern i ilden. Han har skrevet kammermusikk og konserter, verker for kor, orkestre og solister, rekviem og operaer, symfonier og kirkemusikk, samt musikk for teater, film og fjernsyn.
I disse dager er han nominert som Årets opphaver i forbindelse med Musikkforleggerprisen, som deles ut for åttende gang i 2022. Samtidig er også hans «Tuba Mirum» nominert som Årets verk. Han har i tillegg fått i oppdrag av Forsvaret å skrive det som blir beskrevet som et «musikalsk storverk om Krigskorset - og historiene bak».
Du står bak en lang rekke med verker, innen en serie formater. Er det noen musikalsk form som ligger spesielt nærme hjertet ditt, eller liker du bare å utforske forskjellige sjangre og instrumenteringer?
-Jeg er takknemlig for at jeg får utfolde meg såpass vidt og bredt som jeg gjør. Når det er sagt, så tror jeg at min foretrukne måte å skrive på er i dialog med noe utenfor meg selv og musikken. Det handler om at noe vinner gjenklang i meg, og vekker et behov for å løfte dette frem, eller iscenesette det.
- Jeg merker at dette i større og større grad preger også den såkalt «abstrakte» delen av min katalog. Påfallende mange stykker jeg skriver er tematisert rundt andre kunstneres verk.
- Musikkdramatikk er ogs


































































































