Grunnen til at jeg fokuserte på globale kvinnehelseproblemer, er at gapet er størst der ute. Og at dette har vært mitt forskningsfelt gjennom 25 år på UIO. Man blir verken rik eler berømt av å jobbe med kvinnesak. Ei heller av å jobbe med ting som angår de fattigste landene. Men det er i det globale sør at utfordringene er størst. .. det er flest kvinner som nå er flyktninger, traumatiserte og alene - og med ansvar fra ett, to, kanskje tre små barn
I verden utenfor Norge er likestillingen ikke kommet langt. For eksempel skal man bare dra til USA for å oppleve at det nesten ikke finnes permisjon for kvinner som har født barn, og i alle fall ikke for fedrene. Og selvbestemt abort er ikke en gang gjengs i de landene vi liker å sammenligne oss med. Likestillingen har blitt satt tilbake av COVID-epidemien, og det er helt tydelig at krig rammer kvinner i mye større grad enn vi tenkte, det er flest kvinner som nå er flyktninger, traumatiserte og alene - og med ansvar fra et, to, kanskje tre små barn.
Kvinners skjebner generelt og helse spesielt, helt fra fødselen av, er knyttet sammen med reproduksjonen, og med den også seksualiteten. Etter mer enn 25 års forskning og politisk arbeid for kvinners helse i fattige land ble jeg altså informert og inspirert til å fremme noen internasjonale paroler for dagen. Her skal jeg utdype det faglige litt mer.
Styrk unge jenters rettigheter. Nei til seksuelle overgrep mot og voldtekt av jenter!
Det skal være trygt for jenter å ferdes i samfunnet uten å måtte dekke seg til eller ha med anstand. I land som Tanzania, Zambia og Uganda måtte jenter slutte på s


































































































