I performancen er avstand en integrert del av både fremførelse og opplevelse. «Echoic Choir» er den fremførte forestillingen av et ekko av en svett klubb, slik bare minnet om slikt fikk leve de siste par årene. (Med unntak av et par befriende måneder i høst)
«Echoic Choir» ble laget som et tidsminne fra en tid skaperne håpet ville være over innen premieren. Internasjonal premiere hadde forestillingen på Wiener Festwochen i juni 2021. Visningene i Norge har derimot vært utsatt flere ganger, frem til ensemblet ledet av vokalist Stine Janvin og koreograf Ula Sickle fikk innta Festsalen i museet.
Forestillingen av klubbing
Publikum ble geleidet til et mørklagt rom. Den enkelte gjest ble plassert ved et kryss i gulvet. Med en meters avstand. Danserne var kledd i mer eller mindre gjennomsiktig lateks. Glinsende, som om de allerede var svette. Strobelys ble slått på. Lyden av føtter mot gulvet skapte en rytme, stemmer skjøv melodier rundt i rommet.
Det var tett, og hett - og distansert. Som om dansen
