AddToAny

STORE MULIGHETER MED MODERNE GENREDIGERING

Genredigering med CRISPR kan gjøre avlsarbeidet raskere og mer presist, og kan styrke både bærekraft og konkurransekraft i næringa. Nå er både forbrukerholdninger og politikk i utvikling.
Helt siden jordbruket oppstod for rundt 10 000 år siden har mennesket systematisk avlet frem dyr og planter med nyttige egenskaper. Den genetiske variasjonen som all avl og foredling er avhengig av, baserer seg på forandringer i arvematerialet (DNAet) - kalt mutasjoner - som oppstår over tid. For eksempel har mutasjoner i villsennep gitt oss nyttevekster som brokkoli og blomkål.

Hva skiller genredigering fra «gammeldags» GMO?
For noen tiår siden utviklet forskere metoder for genmodifisering (GMO) som gjør det mulig å skape genetiske forandringer som naturen ikke selv klarer, ofte ved å flytte gener mellom arter. Metodene har i hovedsak blitt brukt til å lage planter som tåler plantevernmidler eller motstår insektangrep. Metoden er imidlertid både teknisk krevende, kostbar og relativt upresis. At den innebærer å lage genetiske forandringer som krysser artsgrenser, har dessuten vakt bekymring og skepsis.

De senere årene har det kommet nye genteknologier som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA. Man kan ta bort, legge til, eller bytte ut gensekvenser på ønsket sted i DNAet. Den viktigste genredigeringsmetoden kalles CRISPR. I tillegg til at den er billigere og enklere å bruke enn «gammel» GMO-teknologi, gir CRISPR muligheten til å lage samme type genetiske forandringer som vanlig avl baserer seg på, bare raskere og mer målrettet. Det er denne typen «målrettet avl» som vi her kaller genredigering.

Nye muligheter
Utviklingen innen genredigering går raskt, særlig i land som USA og Kina. Der forventes en rekke nye genredigerte dyr og planter å komme på marke
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

Hos Jarle Mjølhus ble problemet med hasesår og hovne hase løst med vannmadrasser i liggebåsene.
BUSKAP 06.09.2024
Helsesertifikater fra Mattilsynet er en forutsetning for at Geno kan eksportere sæd. Ressursknapphet og manglende vilje til å prioritere denne oppgaven bremser Genos sædeksport.
BUSKAP 06.09.2024
BUSKAP 06.09.2024
Det er sommer! Ett ord som rommer så mye. Forventninger, hvordan blir våren, blir det nok grovfôr, beiteslipp, hastverk og lastverk. Skolefri. Arbeid, definitivt arbeid. Det er absolutt mulig å miste hodet i alle gjøremål.
BUSKAP 06.09.2024
Økonomi og utslepp av klimagassar ved aukande mjølkeavdrått pr. ku.
BUSKAP 06.09.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt