Fagpressenytt

Stine Halvorsen Berg og Stig Marius Øverbø gjenopplivet ei melkekvote som hadde sovet i åtte år da de tok over i 2017. Båsfjøset var nedslitt så det måtte bygges nytt hvis de skulle drive med melk. Med ei lita melkekvote (totalt 113 000 liter i år) er utgangspunktet for et lønnsomt fjøsbyggingsprosjekt vanskelig. Å hive seg på kvotekjøret var uaktuelt for Stine og Stig Marius. Derfor dreide tankene i retning ammekyr i tillegg til melk og planlegge nytt fjøs for kombinert bruk til melkeku og ammeku.

Kombinerer nytt og gammelt
Nybygget på 630 kvadratmeter har 30 båsplasser til ku og 38 til ungdyr. Det er bygd som et frittstående bygg inntil eksisterende driftsbygning. Liggebåsene til kvigene er bygd med «kumål» i lengden med tanke på at det kan bli aktuelt å ha ku der. Ulempen med dette er at det blir litt mer pynting, men kvigene blir sosiale siden man bruker en del tid der. En brukt Lely-robot kjøpt på privatmarkedet tar seg av melkingen. Nybygget er bygd med gjødselkjeller. Tankrom, smittesluse og fôrsentral er i gamlefjøset. Gamlefjøset med tankrom, smittesluse og fôrsentral, sammen enkel omgjøring til løsdrift var første steg i prosessen for å starte opp igjen med mjølkeproduksjon. Kyrne ble mjølket på bås. Her ble det drevet mjølkeproduksjon noen år.
- Nyfjøset ble planlagt for melkerobot, men den kom inn litt tidligere enn vi hadde sett for oss, forteller Stig Marius.

Gamlefjøset er på mange måter nøkkelen i dette driftsopplegget. Det brukes til sinkyr enten av avsinte ammekyr eller avsinte mjølkekyr og kan fôres med grovfôrkvalitet som er tilpasset. Det er tungstelt med mye manuelt arbeid sammenlignet med nyfjøset, men gjorde at byggeareal og investeringssum kunne reduseres betraktelig.

Dyktig på logistikk
Ammek