Recovery kan forstås som «kunsten å komme seg etter psykiske vansker og lære seg å leve med dem». Recovery er en unik prosess som er personlig, sosial og relasjonell.
Helse og velvære, personlig og sosial identitet, tilhørighet og deltakelse på ulike samfunnsarenaer, støtte fra omgivelser og gode materielle forhold er viktige momenter i recovery-orientert psykisk helsearbeid. Det handler om kunne bevege seg fra å lide psykisk til velvære, og at man håndterer selve livet, på tross av utfordringer og plager.
Ideen er at alle skal kunne leve verdige og meningsfulle liv i sine lokalmiljø. Personer med psykiske helsevansker skal ikke være annenrangs borgere, tvunget inn i avmektige pasientroller.
Leve meningsfulle liv
Recovery kom til som en del av den amerikanske borgerrettighetsbevegelsens kamp for like rettigheter for alle uansett hudfarge, kjønn og livsutfordringer. Recovery var en del av bevegelsens opprør mot undertrykkelse, marginalisering og sosialt utenforskap og eksklusjon.
Opprøret i recovery var rettet mot psykiatriske forståelser av psykisk helse og at personer ble innbrakt i psykiatriske institusjoner. Recovery skulle fremme muligheter og tro på at alle mennesker kan leve meningsfulle liv med eller uten sine psykiske helsevansker.
I 2021 er recovery, både som kunnskapstradisjon og praksis, blitt tilpasset styringsmodellen
