Bok og bibliotek
20.03.2021
Det er mye fælt som kan skje i Østfold når krimforfatter Jan-Erik Fjell setter i gang. Drap og bortføringer. Folk som bare forsvinner. Mafiametoder. Selv hevder han at han ikke har noen særlig livlig fantasi. Ting bare dukker opp.
Krimforfatter Jan-Erik Fjell brakdebuterte i 2010 med Tysteren som han fikk Bokhandlerprisen for. Plutselig var han på alles lepper og han tok opp kampen med kjente og veletablerte krimforfattere. Media kastet seg over ham og han måtte svare på alle mulige spørsmål. Han måtte fortelle om sin tid som naver. Som pokerspiller. Som rullestolbruker. Og når ville oppfølgeren komme?
Gangsterne
Siden debuten i 2010 har det blitt hele sju krimromaner med den etter hvert velkjente og sære Kripos-etterforskeren Anton Brekke. Navnet hentet Fjell fra gata der han vokste opp på Gressvik utenfor Fredrikstad. Anton Brekkes vei. Skyggerom kom i 2012, året etter fulgte Hevneren, deretter Rovdyret i 2014, Lykkejegeren i 2016, Gjemsel kom i 2019 og i fjor kom Gråsonen. Til høsten kommer den åttende romanen om Anton Brekke.
- Hvorfor ble det krimgenren? - Egentlig litt tilfeldig. Jeg ville skrive om en vaskeekte gangster fra USA og mens jeg tenkte på storyen, forsto jeg at jeg trengte en norsk politimann også. Slik ble Anton Brekke født.
- Hvordan vil du selv beskrive Anton Brekke?
- Han er litt Zlatan. Ikke på fotballbanen, for der er han helt elendig, men Anton Brekke gjør som han selv vil, og bryr seg ikke veldig om hva andre måtte mene. Det som var viktig for meg da jeg begynte å skrive om ham, var at han måtte være noe nytt. Jeg ville ikke sitte med følelsen av at jeg kopierte noen, for detektivhelter i bøker kan fort bli klisjé. Den usosiale, den alkoholiserte, den deprimerte, eller en kombinasjon av alle tre. Jeg selv er ikke usosial, alkoholisert eller deprimert, så jeg tror også det hadde blitt vanskelig å skrive om. Derimot innbiller jeg meg at jeg har humor. Og mye av det! I tillegg har jeg spilt titusener av pokerhender. Derfor ble Anton Brekke en degenerert gambler som kan lire
Gå til medietGangsterne
Siden debuten i 2010 har det blitt hele sju krimromaner med den etter hvert velkjente og sære Kripos-etterforskeren Anton Brekke. Navnet hentet Fjell fra gata der han vokste opp på Gressvik utenfor Fredrikstad. Anton Brekkes vei. Skyggerom kom i 2012, året etter fulgte Hevneren, deretter Rovdyret i 2014, Lykkejegeren i 2016, Gjemsel kom i 2019 og i fjor kom Gråsonen. Til høsten kommer den åttende romanen om Anton Brekke.
- Hvorfor ble det krimgenren? - Egentlig litt tilfeldig. Jeg ville skrive om en vaskeekte gangster fra USA og mens jeg tenkte på storyen, forsto jeg at jeg trengte en norsk politimann også. Slik ble Anton Brekke født.
- Hvordan vil du selv beskrive Anton Brekke?
- Han er litt Zlatan. Ikke på fotballbanen, for der er han helt elendig, men Anton Brekke gjør som han selv vil, og bryr seg ikke veldig om hva andre måtte mene. Det som var viktig for meg da jeg begynte å skrive om ham, var at han måtte være noe nytt. Jeg ville ikke sitte med følelsen av at jeg kopierte noen, for detektivhelter i bøker kan fort bli klisjé. Den usosiale, den alkoholiserte, den deprimerte, eller en kombinasjon av alle tre. Jeg selv er ikke usosial, alkoholisert eller deprimert, så jeg tror også det hadde blitt vanskelig å skrive om. Derimot innbiller jeg meg at jeg har humor. Og mye av det! I tillegg har jeg spilt titusener av pokerhender. Derfor ble Anton Brekke en degenerert gambler som kan lire
