Crowdsourcing er en form for dugnad der særlig internett brukes for å skaffe ideer, informasjon og tjenester fra et større publikum. Crowdsourcing ligner på outsourcing, men der produktet kommer fra et udefinert publikum, i motsetning til outsourcing der produktet bestilles fra en definert tjenesteyter. Crowdsourcing er kostnadseffektivt, øker konkurransen og gir større fleksibilitet. Derfor blir det benyttet til et bredt spekter av aktiviteter; blant annet til å utveksle idéer, informasjon (crowdsearching), kreative oppgaver (creative crowdsourcing), samt til å bygge opp kunnskapskilder og databaser.
Crowdfunding - folkefinansiering - er kanskje det best kjente eksemplet på crowdsourcing. Crowdfunding er det man på godt norsk kaller kronerulling eller spleiselag, men er tilpasset dagens teknologi der ulike internettplattformer står for innsamlingen. Stadig flere entreprenører søker finansiering gjennom crowdfunding fordi mer tradisjonelle finansieringskilder ikke alltid strekker til. Fenomenet gir entreprenører muligheten til å innhente kapital gjennom små bidrag fra et større antall personer. Crowdfunding som finansieringsform deles ofte inn i to ulike typer finansering: Ikke-økonomisk crowdfunding der kapital samles gjennom donasjoner og forhåndskjøp, og finansiell crowdfunding der publikum får aksjer mot sine investeringer eller det gis lån som forventes tilbakebetalt.
Regelverket - Status Quo
I Norge har lovgiver hatt en avventende holdning til utviklingen av crowdsourcing og crowdfunding, og har foreløpig verken vedtatt ny lovgivning eller endret eksisterende lovverk for å tilrettelegge for noen av disse fenomenene. Den rettslige reguleringen beror derfor på allerede vedtatt regelverk, som innebærer at aktørene må forholde seg til et uoversiktlig regulatorisk landskap og mange fallgruver.
Crowdsourcing
Til tross for at crowdsourcing blir benyttet til et bredt spekter av aktiviteter og innenfor mange områder, har den regulatoriske delen blitt viet svært lite oppmerksomhet. De regulatoriske utfordringene vil variere både med type aktivitet, omfang og andre faktorer.
Generelt kan det pekes på de skattemessige konsekvensene som kan være særlig utfordrende. I tillegg vil personvern være høyst relevant, ettersom de fleste crowdsourcingprosessene koordineres via internett. Dersom deltakerne i aktiviteter må oppgi navn, mobiltelefonnummer, bostedsadresse, informasjon om betalingskort og andre personopplysninger, vil behandlingen av disse som hovedregel kreve samtykke av personen opplysningene er knyttet til. Mangler man samtykke, må behandlingen enten forankres i en konkret lovhjemmel eller være nødvendig etter ett av flere lovbestemte kriterier. Det stilles også strenge krav til saklighet og relevans for formålet med behandlingen, som internettplattformene må forholde seg til. I tillegg vil det ofte dreie seg om overføring av personopplysninger over landegrensene, som skjerper kravene ytterligere.
For tjenesterettet crowdsourcing kan arbeidsrettslige aspekter være relevant. Dersom motivasjon for deltagelse i crowdsourcingsprosjekter er økonomisk kompensasjon, og prosjektet går over lengre tid, vil man kunne reise spørsmål om deltakerne er i et arbeidsforhold og dermed om det foreligger et arbeidsgiveransvar for prosjektansvarlig.
For crowdsourcing i form av ideutveksling og annen kreativ crowdsourcing oppstår rettslige problemstillinger knyttet til opphavsrett og andre immaterielle rettigheter.
Crowdfunding
Selv om det er en rekke regulatoriske skjær i sjøen for crowdsourcing generelt, er det regulatoriske bildet enda mer komplisert for crowdfunding. Fra et juridisk ståsted er det særlig to problemstillinger som skiller seg ut. Den første er organiseringen av prosjektet som må passe inn i de etablerte foretaksformene vi har i dag. En annen problemstillingen er om finansieringsformene kan fungere i tråd med den strengt regulerte finansmarkedsretten.
Organisering av crowdfundingsprosjekter
Selskapsretten skaper utfordringer for alternativ organisering av selskaper. Utgangspunktet etter norsk rett er at virksomheter fritt kan velge foretaksform, med de rettsvirkningene som best er egnet til den næringsvirksomhet som entreprenøren ønsker å drive. Aksjeselskapsformen er den mest brukte formen i Norge, og statistikk viser at 57,4 % av alle nyregistrerte foretak i Brønnøysundregisteret i 2014 var aksjeselskaper. Med lav personlig risiko og økonomisk fleksibilitet, velger ofte nye entreprenører å etablere sin virksomhet som aksjeselskap.
Finansieringen gjennom crowdfunding kan skje på ulike måter innenfor rammen av aksjeloven og kontraktsretten. Aksjeloven inneholder ikke uttømmende regler om finansiering, og for fremmedfinansiering i form av gjeld er utgangspunktet avtalefrihet. Til tross for denne fleksibiliteten, er en av utfordringene ved aksjeselskapsformen at bare aksjeeiere eller bestemte navngitte personer kan inviteres til å tegne aksjer. Dette vanskeliggjør finansiering fra et større antall personer slik crowdfunding legger opp til, blant annet fordi prosessen må skje i flere ledd for å være lovlig.
Crowdfunding på finansmarkedet
Finansering gjennom crowdfunding vil skje gjennom internettplattformer som mellomledd. Denne finansieringen vil, noe forenklet, kunne føre til at dette anses som finansiering av annet enn egen virksomhet. Dette krever i utgangspunktet konsesjon fra myndighetene. Konsesjonsplikt varierer ut fra den virksomhet internettplattformen driver, og en sentral faktor er om det er aksjer, lån eller lignende publikum får i bytte mot sine investeringer. I tillegg til mulige konsesjonskrav, vil det også kunne stilles krav til selve transaksjonen. Transaksjonen mellom entreprenørens foretak og det publikum som investerer vil kunne omfattes av prospektreglene i verdipapirhandelloven, dersom visse terskelverdier overstiges. Dette regelverket har derfor vært en av de største barrierene for utvikling av crowdfundingsplattformer.
Når finansmarkedsretten de siste årene har blitt utviklet, har man ikke hatt alternative finansieringsformer som crowdfunding for øye. Dette gjelder særlig fordi det ved crowdfunding er snakk om investering av små beløp fra et større antall personer, og formålene bak reglene ikke treffer dette nye konseptet i like stor grad. Finansmarkedsretten utgjør derfor i dag en barriere i utviklingen av crowdfunding som finansieringsform med sitt relativt strenge og rigide regelverk.
En forbigående trend?
Det er anslått at cirka EUR 4,2 milliarder ble samlet inn i Europa i 2015 gjennom de over 500 operative internettplattformer som tilbyr crowdfunding. Derfor har både EU-kommisjonen og rekke europeiske land satt i gang prosesser for å kartlegge finanseringsformen og behovet for særskilt regulering. Noen land har allerede vedtatt regelverk for crowdfunding, mens andre land har valgt å utvikle retningslinjer. For crowdsourcing har det ikke oppstått noen tilsvarende behov fordi det likevel fungerer greit innenfor rammene av dagens regelverk.
Crowdsourcing er kommet for å bli, mens crowdfunding som finansieringsform fortsatt befinner seg i startfasen. Det gjenstår enda å se om fenomenet kun utgjør en forbigående trend eller vil etablere seg som finansieringsform. Per i dag fremstår crowdfundingsystemet, i hvert fall sett med norske øyne, stort sett bare crowded.
Forfatter: Helene Hermansen
