Michela Wrong er ingen nykommer i forhold til Afrika. Hun har flere tiårs fartstid i Øst Afrika, først som journalist, og senere som forfatter av både sakprosa og skjønnlitteratur. Hun har skrevet leseverdig og inngående bøker om DR Kongo, Eritrea og Kenya. Men «Do not Disturb...» er antagelig den mest personlige og viktigste i hennes forfatterskap.
Hun, som mange andre inkludert forfatteren av denne anmeldelsen, var i Rwanda på midten av 1990-tallet og «kjøpte» historien presentert av RPF på den tiden (RPF/Rwanda Patriotic Front var den tutsi-dominerte styrken som overtok Rwanda i 1994). RPFs versjon var at de hadde reddet landet fra folkemord, ville oppheve stammebegrepet og skape forsoning i et nytt og bedre Rwanda.
Internasjonalt blir Rwanda ofte fremhevet som et prakteksemplar i Afrika. Økonomiske vekstrater i særklasse, skyhøyt over andre afrikanske land. Rwanda har rene og pene gater, flotte hoteller og ingen tiggere. Det er ingen tvil om at Rwanda - under Paul Kagames ledelse - har fått til ting på kort tid, som andre land i Afrika ikke er i nærheten av. Men det er en annen side av historien boken trekker frem, en mørkere side.
Veldokumentert og leservennlig
Boken viser på en veldokumentert og samtidig leservennlig måte at historien om Rwanda som foregangsland er misvisende på vesentlige områder. En despotisk president som ikke prioriterer forsoning og fred, og dermed gir grobunn for fremtidige konflikter. Et land som motarbeider demokrati, menneskerettigheter og en fri presse med alle midler. Det er også et av de mest ulykkelige landene i verden, ifølge FNs