Arbeidsmanden
08.05.2021
Skulle Gustav Landsverk få kongeparet om bord, ville han servere dem lettsalta torsk og kjøttkaker i br un saus. Skipskokken vil ikke gjøre forskjell på folk.
n Nato-leir i Bosnia på begynnelsen av 2000-tallet: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen fra han var 16 år. Nå er han i midten av 30-årene og assisterende kjøkkensjef for en nordisk-polsk geværbrigade.
Han liker hierarkiet i Forsvaret, men ikke alle deler av det, og i den finske leiren blir det gjort stor forskjell på menige soldater og offiserer. Midt i messa er det bygd inn en «rød stuga» hvor offiserene blir bespist. På menyen kan det stå antilopesteik den ene dagen og krokodillebiff den andre, og fire-fem kokker beslaglegges for å tilberede festmåltidene.
De øvrige soldatene får gjerne ertesuppe og ei skive med kaviar.
Alt protesterer i den norske kokken og fenriken. Han får med seg en norsk oberstløytnant og framfører sitt ærend overfor en finsk stabskaptein. Han bruker ikke ordet «gribber», men sier at offiserenes måltider stjeler så mye av kokkenes tid at de ikke får laget anstendig mat til resten av soldatene. Sånn kan det ikke være.
Stabskapteinen blir enda mer bisk enn vanlig, men fenriken står på sitt. Som assisterende kjøkkensjef har nordmannen en viss makt, og får til slutt grønt lys for å lage koldtbord til alle i den finske leiren. Festmåltidene i den røde stugan utgår.
- Da de finske soldatene så all maten de kunne velge mellom, trodde de ikke sine egne øyne. Det var ikke den letteste kampen jeg tok i Forsvaret. Men det var givende, forteller Gustav Landsverk.
Fete biler og eksotiske strender
I dag er han 54 år og kokk på en av Kystverkets båter. Han er også leder for Arbeidsmandsforbundets avdeling 3, der han kjemper om rettferdighet for medlemmer i Møre og Romsdal.
Gustav vokste opp i Vanylven på Sunnmøre, en liten kommune innerst i en fjordarm, og ble tidlig opptatt av hvordan goder fordeles. Han hadde tre eldre søsken, en far som var navigatør på en ambulansebåt og en mor som tok jobb i butikk da Gustav begynte på skolen - sånn var det den gangen. Det var også slik at Vanylvens voksne menn gjerne jobbet på sjøen.
Og det var de som kjørte de feteste bilene i bygda.
Gustav hadde et klokt hode og regnet ut at en arbeider på en fiskebåt kunne tjene minst ti ganger så mye som en direktør på et skipsverft eller en ingeniør på land. Han beregnet også at han måtte bli 60 år for å ta igjen tapte arbeidspenger og utgifter til lån hvis han valgte akademiske studier. Sammen med en
Les opprinnelig artikkelHan liker hierarkiet i Forsvaret, men ikke alle deler av det, og i den finske leiren blir det gjort stor forskjell på menige soldater og offiserer. Midt i messa er det bygd inn en «rød stuga» hvor offiserene blir bespist. På menyen kan det stå antilopesteik den ene dagen og krokodillebiff den andre, og fire-fem kokker beslaglegges for å tilberede festmåltidene.
De øvrige soldatene får gjerne ertesuppe og ei skive med kaviar.
Alt protesterer i den norske kokken og fenriken. Han får med seg en norsk oberstløytnant og framfører sitt ærend overfor en finsk stabskaptein. Han bruker ikke ordet «gribber», men sier at offiserenes måltider stjeler så mye av kokkenes tid at de ikke får laget anstendig mat til resten av soldatene. Sånn kan det ikke være.
Stabskapteinen blir enda mer bisk enn vanlig, men fenriken står på sitt. Som assisterende kjøkkensjef har nordmannen en viss makt, og får til slutt grønt lys for å lage koldtbord til alle i den finske leiren. Festmåltidene i den røde stugan utgår.
- Da de finske soldatene så all maten de kunne velge mellom, trodde de ikke sine egne øyne. Det var ikke den letteste kampen jeg tok i Forsvaret. Men det var givende, forteller Gustav Landsverk.
Fete biler og eksotiske strender
I dag er han 54 år og kokk på en av Kystverkets båter. Han er også leder for Arbeidsmandsforbundets avdeling 3, der han kjemper om rettferdighet for medlemmer i Møre og Romsdal.
Gustav vokste opp i Vanylven på Sunnmøre, en liten kommune innerst i en fjordarm, og ble tidlig opptatt av hvordan goder fordeles. Han hadde tre eldre søsken, en far som var navigatør på en ambulansebåt og en mor som tok jobb i butikk da Gustav begynte på skolen - sånn var det den gangen. Det var også slik at Vanylvens voksne menn gjerne jobbet på sjøen.
Og det var de som kjørte de feteste bilene i bygda.
Gustav hadde et klokt hode og regnet ut at en arbeider på en fiskebåt kunne tjene minst ti ganger så mye som en direktør på et skipsverft eller en ingeniør på land. Han beregnet også at han måtte bli 60 år for å ta igjen tapte arbeidspenger og utgifter til lån hvis han valgte akademiske studier. Sammen med en
