Fra tidlig alder har jeg vært opptatt av å unngå sløsing og forurensning og at vi sørger for å etterlate en sunn klode til våre etterkommere. Jeg må innrømme at mitt overforbruk har sklidd litt ut, men jeg prøver så godt jeg kan.
Nå sitter jeg i en posisjon der vi har mulighet ikke bare til å oppfordre, men også påvirke. Denne posisjonen skal vi i Econa sentralt og lokalt benytte godt. Econa har medlemmer i nøkkelposisjoner som kan gjøre akkurat dette. Vi er og skal bli en enda sterkere aktør for å få fart på den grønne omstillingen.
Det er de små bedriftene det er flest av her i landet. Utfordringen for mange er tid og ressurser til å rapportere om alt det positive de gjør for klimaet. De største bedriftene har oversikt over sine klimagassutslipp, men dette er mindre vanlig i de mindre virksomhetene. I dag er det heller ingen krav til rapportering.
Vi kan ikke kreve den samme rapporteringsinnsatsen av en rørleggerbedrift med tolv ansatte som av et konsern på flere tusen hoder. Dermed må rapporteringskravet tilpasses virksomhetenes størrelse.
Ambisiøse klimaplaner, utstrakte strategier og store tall kan føles fjernt og uoversiktlig for en liten bedrift. Her trengs det konkrete og smarte verktøy som kan tas i bruk for å bidra til den grønne omstillingen. Det kan være alt fra å rapportere om deling av maskiner til å gjøre grønne innkjøp eller sikre god avfallshåndtering.
EUs ekspertutvalg ser nå på bærekraftige investeringer og rapporteringsstandarder. Norske myndigheter må ta på seg SMB-hatten og justere til norske forhold, slik at de mindre bedriftene ikke påføres en urimelig administrativ byrde.
Vi i Econa støtter et obligatorisk klimaregnskap, men har også forståelse for at det kan være krevende. Derfor vil vi jobbe for at det skal gjøres enkelt og tilgjengelig for alle typer bedrifter. Blir rapporteringen for ressurskrevende, kan konsekvensene bli et lavere grønt engasjement. Dette må vi unngå.
