Hovedbudskap
Kartlegging av tann- og munnstell på sykehjem/bo- og behandlingssentre i Buskerud viser en bedring i munnhygiene de siste 20 årene, til tross for at de som bor på institusjon blir eldre, er sykere og beholder flere egne tenner
Forankring av folkehelsearbeid og utadrettet virksomhet i ledelsen er viktig for aksept, systematikk og kontinuitet i arbeidet
Systematisk kartlegging av belegg- og slimhinneindeks (BSI) kan si noe om effekten samhandling mellom tjenestene har på oral helse hos eldre på institusjon
Gode rutiner for besøk av tannhelsepersonell på institusjon med gjennomgang av samarbeidsrutiner, opplæring, veiledning og oppfølging skal føre til økt oppmerksomhet for viktigheten av tann- og munnstell, bedre tann- og munnhelse hos beboerne, og mindre behov for tannbehandling
Grupper av eldre i Norge har lovpålagt rett til vederlagsfrie tannhelsetjenester. Likevel ser man både lav dekningsgrad av tannhelsetjenester og eksempler på dårlig tannhelse hos grupper av eldre som omfattes av kommunale helse- og omsorgstjenester. På tross av stort behov for tettere tverrfaglig samarbeid for å kunne ivareta god oral helse hos eldre på sykehjem og i andre boformer med omsorgsbehov, viser erfaringen at samhandling mellom de ulike tjenestene ofte er utfordrende i praksis.
Tiltaket som presenteres her, startet som et kvalitetssikringsprosjekt gjennomført i den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud i 1998. Formålet med prosjektet var å etablere systematiske samhandlingsrutiner mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og fylkeskommunal tannhelsetjeneste, for på den måten å sikre akseptabel oral helse hos eldre på institusjoner i Buskerud fylkeskommune.
Resultatene fra prosjektet er videreført i faste rutiner for samarbeid, og viser at systematiske besøk fra tannhelsetjenesten på institusjon med opplæring, veiledning og oppfølging av de ansatte og av beboerne fører til bedre tann- og munnhelse hos beboerne og til bedre samhandling med helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Belegg- og slimhinnekartlegging (BSI) har vist seg å være et godt arbeidsverktøy for tannhelsetjenesten i oppfølgingsarbeidet av både munnhygienestatus hos eldre i institusjon, og av opplærings- og veiledningsrutiner av de ansatte og av beboerne på institusjoner.
Populasjonen av eldre øker og mange eldre er i dag brukere av helse- og omsorgstjenester (1-2). I 2019 var om lag 37 000 personer, 67 år eller eldre, registrert som beboere på institusjon og over 109 000 personer, 67 år eller eldre, registret som brukere av hjemmetjenester i Norge (1-3). Over 90 000 av de som bodde hjemme hadde vedtak om enten bare hjemmesykepleie, eller praktisk hjelp og hjemmesykepleie og over 30 000 av de over 67 år hadde langtidsopphold i institusjon (4). Etter lov om tannhelsetjenesten har begge gruppene rett på vederlagsfrie tannhelsetjenester og regelmessig og oppsøkende tilbud fra den offentlige tannhelsetjenesten i Norge (5). Den offentlige tannhelsetjenesten er videre forpliktet til å ha oversikt over (tann)helsetilstanden i befolkningen, til å fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller via forebyggende tiltak (6). Å yte forbyggende og oppsøkende tannhelsetilbud til eldre i hjemmetjenesten og eldre på institusjon krever høy grad av samhandling med den kommunal pleie- og omsorgstjenesten (7), siden det er kommunen som har ansvaret for det daglige munn- og tannstellet og for at brukeren får informasjonen om sine rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten (8).
Allerede i 1999 ble det av Statens helsetilsyn påpekt at for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeidet, er samarbeidet mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten helt avgjørende (9). Siden den gang har viktigheten av samhandling blitt vektlagt i flere stortingsmeldinger (10-11) og ikke minst i samhandlingsreformen, som trådte i kraft i 2012 (12). Ulike kartlegginger i landet viser i midlertidig at på tross av eksisterende samarbeidsavtaler mellom den offentlige tannhelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenesten, er mangel på kommunikasjon og mangel på gode rutiner i praksis en barriere for god samhandling (7, 13-14).
For å sikre at beboere i institusjoner får det tann- og munnstell de har behov for, har tannhelsetjenesten i tidligere Buskerud fylkeskommune (BFK) gjennom flere år arbeidet målrettet og systematisk for et velfungerende samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I perioden 1998-2001 gjennomførte den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud et tannpleierprosjekt for å bedre tannhelsen til pleietrengende eldre, kjent som «Kronaprosjektet». Prosjektet som har mottatt flere nasjonale priser («Det nytter»-pris og Zendium pris), resulterte blant annet i etableringen av forpliktende samarbeidsrutiner mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i fylket og utarbeidelsen av en 3-delt målsetning for videre arbeid med gruppe C-pasienter i Buskerud. Den tredelte målsetningen hadde som fokus;
Eldre, langtidssyke og funksjonshemmede i Buskerud skal ha tilfredsstillende tyggefunksjon, kunne ha sosial omgang uten plager og ikke ha smerter i munnen
Pleie og omsorgspersonellet i kommunen skal ha innarbeidede rutiner som gjør at munnstellet blir en del av den helhetlige pleien
Tiltak for å sikre systematisk samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.
For å kunne evaluere effekten av de overnevnte tiltakene og for å videreutvikle kvaliteten på samarbeidet mellom tjenestene har den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud gjennomført en systematisk kartlegging av belegg og slimhinneindeks (BSI) hos beboere på alle sykehjem/bo- og behandlingssentre i fylket. BSI kartleggingen ble gjennomført fra og med 1998 til og med 2018 (sporadisk de første årene, og systematisk hvert 3. år fra og med 2009). Kartleggingene ble gjennomført som en del av tannhelsetjenestens ordinære tilbud og resultatene presenteres i den foreliggende artikkelen.
Formål
Formålet med kvalitetsarbeidet som presenteres her var å:
Sikre akseptabel* oral helse til eldre beboere i institusjoner
Sikre at beboere i institusjoner får det tann- og munnstell de har behov for
Sikre systematisk samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
*Akseptabel oral helse ble definert som ingen smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen, tilfredsstillende tyggefunksjon, kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene.
Metode
Utvalg
Kartleggingen av beboere i institusjoner ble gjennomført hvert 3. år fra og med 2009 av tan
