Hold Pusten
08.02.2021
KVALITETSFORBEDRINGSPROSJEKT PÅ SKJELETTSEKSJONEN: EVALUERING AV INNFRIDDE ANATOMISKE BILDEKRITERIER
HELENE MUREN, FAGANSVARLIG RADIOGRAF, KLINIKK FOR BILDEDIAGNOSTIKK, ST. OLAVS HOSPITAL
Sammendrag
Hensikt: Å kartlegge oppfyllelse av anatomiske bildekriterier på bilder radiografen sender til diagnostisering, ved utvalgte røntgen skjelettprosedyrer før og etter iverksettelse av kvalitetsforbedringstiltak.
Materiale og metode: Prosjektet inngår i paraplyprosjektet «Bevissthetskampanjen» ved Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs hospital. Det ble benyttet et mikset design med delvis forskningsbasert tilnærming sammensatt av to kartleggingsstudier, og en fase med iverksettelse av forbedringstiltak mellom kartleggingene.
Konklusjon: Det ses en stor andel posisjoneringsfeil i bildene radiografen sender til diagnostisering. Men andelen feil er redusert ved hjelp av målrettede tiltak.
Det er ikke kjent hvordan ulike mangler i oppfyllelse av bildekriterier påvirker diagnostisk verdi i bildene. Det er behov for mer forskning på bildekriterier opp mot diagnostisk verdi i røntgenbilder. Vi har ingen god metode som regelmessig kan kvalitetssikre radiografens kunnskap og utført arbeid, og det ses behov for å belyse radiografens refleksjon over eget arbeid; for å gjenvinne kontroll og forståelse for teori i praktisk radiografi.
Nøkkelord: Kvalitetssikring, radiograf, røntgen, posisjoneringsfeil, bildekriterier.
Interessekonflikter: Ingen oppgitte interessekonflikter.
Introduksjon
Vurdering av bildekvalitet med henblikk på anatomiske bildekriterier er en sentral radiograffaglig arbeidsoppgave (1). Dette innebærer forståelse av kliniske opplysninger, gode anatomikunnskaper og inngående kjennskap til bildekriterier (1). Radiografen må ha evnen til å reflektere, improvisere og tilpasse prosedyren og den forhåndsprogrammerte protokollen til den enkelte pasient (2,3). Som fagansvarlig radiograf på skjelettseksjonen har jeg erfart hvordan teknologisk utvikling ikke bare har forenklet jobben vår, men trolig også bidratt til redusert teoretisk forståelse for det praktiske og tekniske arbeidet. Dette samsvarer med en studie av Fridell med flere (4) som beskriver at det med ny teknologi har blitt enklere å produsere bilder, men radiografen opplever mindre kontroll og forståelse. Hayre (5) peker i sin studie av radiograffaglig arbeid på at radiografer kan utføre røntgenprosedyrer med heller begrensende forkunnskaper fordi teknologien gjør arbeidet for dem. Digitalisering av radiologiavdelingene som startet på slutten av 90-tallet, har hatt stor innvirkning på radiografyrket da det medfulgte ny bildedannede teknologi, endringer i radiografens ansvarsområder og kompetansebehov (4,6). For radiografen kan ny teknologi bidra til en mer intensiv arbeidsdag, da en mer effektiv teknologi kan medføre krav om at radiografen skal jobbe raskere (7).
Ved innføring av PACS ble granskningsrommet med lystavle for bildefremvisning overflødig (8). Radiolog og radiograf mistet dermed et fellesrom for kvalitetssikring av utført arbeid, og denne konsekvensen ble verken forutsett eller ivaretatt (4,8). Det ble i større grad radiografens eget ansvar å vurdere om anatomi er fremstilt i riktig posisjon, og om den tekniske kvaliteten er slik at patologi blir visualisert (4,9). En studie av Sørensen (10) belyser at radiografer oppfatter behov for økt radiograffaglig kompetanse, og 72% av radiografene i studien oppga at det sjelden eller aldri ble avholdt møter mellom radiograf og radiolog som omhandlet bildekvalitet og projeksjoner.
I kvalitetssikring innenfor røntgendiagnostikk har omtaksanalyse av røntgenbilder vært et viktig ledd. Omtaksanalyse ved filmbasert røntgen viste at kast og omtak i hovedsak hadde eksponeringsfeil som årsak (11). Omtak er ikke redusert slik det var forventet med digital teknologi. Derimot hevdes det at hovedårsaken til omtak har forandret seg; til å nå skyldes posisjoneringsfeil (11). I Norsk Radiografforbunds (NRF) webinar med Bjørn Hoffman (12) ble det diskutert faglige utfordringer knyttet til omtak, og det ble stilt spørsmål om dette kan indikere dårlig faglig kvalitet blant radiografene. For å forbedre kvaliteten på radiologiske bilder hevdes det at tilbakemeldinger på utført arbeid har positiv effekt (13). Overgangen til elektronisk overføring av bilder hevdes å ha bidratt til dårligere kvalitet, ettersom det ikke lenger er en felles arena for direkte tilbakemeldinger på bilder (6,9). Tilbakemeldinger på oppfyllelse av anatomiske bildekriterier på skjelettbilder til utøvende radiograf er per i dag ikke satt i system. Til sammenligning finnes det kvalitetsklassifiseringssystemer ved andre typer bildediagnostiske modaliteter, som for eksempel mammografi. Her benyttes PGMI-systemet til å evaluere bilder med hensyn til å optimalisere eksponerings- og posisjoneringsteknikk på individuelt nivå (14).
Med dette som bakteppe er hensikten med artikkelen å synliggjøre erfaringer med å kartlegge posisjoneringsfeil knyttet til oppfyllelse av anatomiske bildekriterier, og måle effekten av målrettede tiltak for å heve bildekvalitet ved enheten. Artikkelen baserer seg på arbeidet i to bacheloroppgaver (15,16).
Materiale og metode 2.1 Beskrivelse av prosjektet «Bevissthetskampanjen»
I et kvalitetsforbedringsprosjekt ved St. Olavs hospital er det gjennomført en serie kampanjer med vekt på ulike temaer innen generell radiografi. Det overordnede målet har vært å øke radiografens refleksjon over eget arbeid. Figur 1 gir en oversikt over prosjek
Gå til medietSammendrag
Hensikt: Å kartlegge oppfyllelse av anatomiske bildekriterier på bilder radiografen sender til diagnostisering, ved utvalgte røntgen skjelettprosedyrer før og etter iverksettelse av kvalitetsforbedringstiltak.
Materiale og metode: Prosjektet inngår i paraplyprosjektet «Bevissthetskampanjen» ved Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs hospital. Det ble benyttet et mikset design med delvis forskningsbasert tilnærming sammensatt av to kartleggingsstudier, og en fase med iverksettelse av forbedringstiltak mellom kartleggingene.
Konklusjon: Det ses en stor andel posisjoneringsfeil i bildene radiografen sender til diagnostisering. Men andelen feil er redusert ved hjelp av målrettede tiltak.
Det er ikke kjent hvordan ulike mangler i oppfyllelse av bildekriterier påvirker diagnostisk verdi i bildene. Det er behov for mer forskning på bildekriterier opp mot diagnostisk verdi i røntgenbilder. Vi har ingen god metode som regelmessig kan kvalitetssikre radiografens kunnskap og utført arbeid, og det ses behov for å belyse radiografens refleksjon over eget arbeid; for å gjenvinne kontroll og forståelse for teori i praktisk radiografi.
Nøkkelord: Kvalitetssikring, radiograf, røntgen, posisjoneringsfeil, bildekriterier.
Interessekonflikter: Ingen oppgitte interessekonflikter.
Introduksjon
Vurdering av bildekvalitet med henblikk på anatomiske bildekriterier er en sentral radiograffaglig arbeidsoppgave (1). Dette innebærer forståelse av kliniske opplysninger, gode anatomikunnskaper og inngående kjennskap til bildekriterier (1). Radiografen må ha evnen til å reflektere, improvisere og tilpasse prosedyren og den forhåndsprogrammerte protokollen til den enkelte pasient (2,3). Som fagansvarlig radiograf på skjelettseksjonen har jeg erfart hvordan teknologisk utvikling ikke bare har forenklet jobben vår, men trolig også bidratt til redusert teoretisk forståelse for det praktiske og tekniske arbeidet. Dette samsvarer med en studie av Fridell med flere (4) som beskriver at det med ny teknologi har blitt enklere å produsere bilder, men radiografen opplever mindre kontroll og forståelse. Hayre (5) peker i sin studie av radiograffaglig arbeid på at radiografer kan utføre røntgenprosedyrer med heller begrensende forkunnskaper fordi teknologien gjør arbeidet for dem. Digitalisering av radiologiavdelingene som startet på slutten av 90-tallet, har hatt stor innvirkning på radiografyrket da det medfulgte ny bildedannede teknologi, endringer i radiografens ansvarsområder og kompetansebehov (4,6). For radiografen kan ny teknologi bidra til en mer intensiv arbeidsdag, da en mer effektiv teknologi kan medføre krav om at radiografen skal jobbe raskere (7).
Ved innføring av PACS ble granskningsrommet med lystavle for bildefremvisning overflødig (8). Radiolog og radiograf mistet dermed et fellesrom for kvalitetssikring av utført arbeid, og denne konsekvensen ble verken forutsett eller ivaretatt (4,8). Det ble i større grad radiografens eget ansvar å vurdere om anatomi er fremstilt i riktig posisjon, og om den tekniske kvaliteten er slik at patologi blir visualisert (4,9). En studie av Sørensen (10) belyser at radiografer oppfatter behov for økt radiograffaglig kompetanse, og 72% av radiografene i studien oppga at det sjelden eller aldri ble avholdt møter mellom radiograf og radiolog som omhandlet bildekvalitet og projeksjoner.
I kvalitetssikring innenfor røntgendiagnostikk har omtaksanalyse av røntgenbilder vært et viktig ledd. Omtaksanalyse ved filmbasert røntgen viste at kast og omtak i hovedsak hadde eksponeringsfeil som årsak (11). Omtak er ikke redusert slik det var forventet med digital teknologi. Derimot hevdes det at hovedårsaken til omtak har forandret seg; til å nå skyldes posisjoneringsfeil (11). I Norsk Radiografforbunds (NRF) webinar med Bjørn Hoffman (12) ble det diskutert faglige utfordringer knyttet til omtak, og det ble stilt spørsmål om dette kan indikere dårlig faglig kvalitet blant radiografene. For å forbedre kvaliteten på radiologiske bilder hevdes det at tilbakemeldinger på utført arbeid har positiv effekt (13). Overgangen til elektronisk overføring av bilder hevdes å ha bidratt til dårligere kvalitet, ettersom det ikke lenger er en felles arena for direkte tilbakemeldinger på bilder (6,9). Tilbakemeldinger på oppfyllelse av anatomiske bildekriterier på skjelettbilder til utøvende radiograf er per i dag ikke satt i system. Til sammenligning finnes det kvalitetsklassifiseringssystemer ved andre typer bildediagnostiske modaliteter, som for eksempel mammografi. Her benyttes PGMI-systemet til å evaluere bilder med hensyn til å optimalisere eksponerings- og posisjoneringsteknikk på individuelt nivå (14).
Med dette som bakteppe er hensikten med artikkelen å synliggjøre erfaringer med å kartlegge posisjoneringsfeil knyttet til oppfyllelse av anatomiske bildekriterier, og måle effekten av målrettede tiltak for å heve bildekvalitet ved enheten. Artikkelen baserer seg på arbeidet i to bacheloroppgaver (15,16).
Materiale og metode 2.1 Beskrivelse av prosjektet «Bevissthetskampanjen»
I et kvalitetsforbedringsprosjekt ved St. Olavs hospital er det gjennomført en serie kampanjer med vekt på ulike temaer innen generell radiografi. Det overordnede målet har vært å øke radiografens refleksjon over eget arbeid. Figur 1 gir en oversikt over prosjek


































































































