Den norske tannlegeforenings Tidende
18.02.2021
33 prosent av befolkingen ser ut til å mangle sentrale ferdigheter for å kunne forholde seg til og bruke helseinformasjon for å kunne ta vare på egen
... helse, sier sykepleier og førsteamanuensis Hanne Søberg Finbråten ved Høgskolen i Innlandet.
Helsedirektoratet, i samarbeid med OsloMet og Høgskolen i Innlandet, la 25. januar frem Norges første rapport om befolkningens helsekompetanse.
Rapporten er et første skritt i oppfølgingen av regjeringens Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019-2023).
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og er et ledd i samarbeidet med nettverket Action Network on Measuring Population and Organisational Health Literacy (M-POHL) og gjennomføringen av Health Literacy Population Survey 2019-2021 (HLS19).
Rapporten presenterer et overordnet bilde av den norske befolkningens selvrapporterte helsekompetanse, herunder digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell. I tillegg belyses sammenhenger mellom befolkningens helsekompetanse og helsekostnader, produktivitet og samfunnsøkonomi.
Mange forstår ikke helseinformasjonen
Hver tredje person i Norge forstår lite av det de får vite om egen helse, er en av konklusjonene i rapporten. Og nesten halvparten klarer ikke å vurdere informasjonen de får om helsespørsmål. Det gjelder også informasjon om pandemien.
- Man tror folk forstår mer enn det de gjør, sier professor og forskningsleder Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet til NRK. Han har ledet arbeidet med å kartlegge helsekompetansen i befolkningen. 6 000 personer har deltatt i undersøkelsen.
Pettersen mener det er overraskende mange som har problemer med å vurdere det som sies. Han er sikker på at det er mange som hell
Gå til medietHelsedirektoratet, i samarbeid med OsloMet og Høgskolen i Innlandet, la 25. januar frem Norges første rapport om befolkningens helsekompetanse.
Rapporten er et første skritt i oppfølgingen av regjeringens Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019-2023).
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og er et ledd i samarbeidet med nettverket Action Network on Measuring Population and Organisational Health Literacy (M-POHL) og gjennomføringen av Health Literacy Population Survey 2019-2021 (HLS19).
Rapporten presenterer et overordnet bilde av den norske befolkningens selvrapporterte helsekompetanse, herunder digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell. I tillegg belyses sammenhenger mellom befolkningens helsekompetanse og helsekostnader, produktivitet og samfunnsøkonomi.
Mange forstår ikke helseinformasjonen
Hver tredje person i Norge forstår lite av det de får vite om egen helse, er en av konklusjonene i rapporten. Og nesten halvparten klarer ikke å vurdere informasjonen de får om helsespørsmål. Det gjelder også informasjon om pandemien.
- Man tror folk forstår mer enn det de gjør, sier professor og forskningsleder Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet til NRK. Han har ledet arbeidet med å kartlegge helsekompetansen i befolkningen. 6 000 personer har deltatt i undersøkelsen.
Pettersen mener det er overraskende mange som har problemer med å vurdere det som sies. Han er sikker på at det er mange som hell
