I artikkelen satte Politiforum et kritisk søkelys på framgangsmåten og metodene til forskerne under gjennomføringen av en casestudie i Vest politidistrikt - en studie som startet med å undersøke den lave kvinneandelen blant politidistriktets UEH-mannskaper, og endte med beskrivelser av en utbredt sex-ukultur i politiet.
I forskernes kronikk - et slags utvidet tilsvar til Politiforums artikkel - framkommer det imidlertid flere misvisende påstander som vi ønsker å svare opp.
Urimelig påstand
Innledningsvis hevder Ellingsen og Lilleaas at Politiforum i sin dekning av temaene seksuell trakassering og seksualisert maktmisbruk har valgt «å fokusere på metodespørsmål heller enn temaet».
Dette er en utidig avsporing av saken og en påstand som faller på sin egen urimelighet.
I den grad noen skulle være i tvil: Politiforum har de siste tre månedene publisert sju redaksjonelle artikler som problematiserer seksuell trakassering/uønsket seksuell oppmerksomhet i politiet. Vi har gjennomført vår egen spørreundersøkelse for å kartlegge omfanget av seksuell trakassering blant politiansatte. Og vi har på lederplass erklært at det bør være nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet.
Det er et standpunkt Politiforum selvfølgelig fortsatt har. Samtidig er vi av den oppfatning at det er fullt mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.
Parallelt med at vi har brukt mye spalteplass på det som er svært alvorlige hendelser for dem det gjelder, har vi derfor også fulgt vårt samfunnsoppdrag på en annen måte: Ved å drive kritisk journalistikk på metodene til Ellingsen og Lilleaas.
Selv om dette journalistisk er en krevende posisjon å stå i for en liten redaksjon, er det ingen motsetninger mellom å rapportere om en problemstilling og å bedrive kritisk journalistikk om sentrale aktører innenfor samme tema.
At resultatene fra både Politiforums og Politidirektoratets undersøkelser avdekker mange av de samme utfordringene som forskerne peker på, betyr ikke at hensikten helliger middelet.
Ingen bagatellisering
Til tross for påstanden om at vi er mer opptatt av deres metode enn de faktiske problemstillingene, peker Ellingsen og Lilleaas i kronikken på Politiforums egen spørreundersøkelse som en av to «viktige omfangsundersøkelser». Spesielt trekker forskerne fram to av Politiforums funn:
At over 18 prosent av kvinnelige politiansatte i vår undersøkelse opplyser at de har opplevd seksuell trakassering i løpet av karrieren, mener forskerne er en såpass høy andel «at mange av dem må ha opplevd dette i løpet av de seinere årene».
At snaut 2 prosent av de 6000 politiansatte som besvarte undersøkelsen hadde hørt om begrepet «knulletorsdag» før politidirektøren brukte uttrykket i media, mener Ellingsen og Lilleaas imidlertid er et uttrykk for at «Politiforum prøver å bagatellisere hendelsen».
Vi ser med undring på hvordan forskerne tolker de forskjellige delene av vår spørreundersøkelse, og reagerer sterkt på påstanden om bagatellisering.
Begrepet «knulletorsdag» vakte stor forbauselse i vår lesermasse da det ble en del av det offentlige ordskiftet i fjor høst. I etterkant snakket vi med mange politistudenter og politiansatte, og felles for dem alle var at ingen av dem hadde hørt om uttrykket tidligere.
Utenfor politietaten ble imidlertid «knulletorsdag» et definerende uttrykk for den beskrevne sex-ukulturen i politiet. Det var derfor selvsagt at vi også måtte forsøkte å kartlegge utbredelsen av uttrykket.
Å påstå at dette handler om at Politiforum bagatelliserer uønsket s