SKOG
09.11.2020
Biokull blir omtalt som det grønne gullet. Nå er det første kommersielle anlegget straks i gang i Norge.
- Biokull har mange bruksområder og binder karbon. I tillegg er det mulig å bruke det vi kaller mindreverdig virke, som ofte er restavfall fra skogen. Derfor mener vi dette er riktig å satse på, sier Einar Stuve, daglig leder i Oplandske bioenergi.
De er første aktør i Norge som satser på et kommersielt anlegg for biokull. På vårparten startet byggingen av biokullfabrikken på Rudshøgda, tett inntil Norturas anlegg.
Oplandske Bioenergi ønsket flere bein å stå på, og startet å jobbe med planene om fabrikken for tre år siden. Nå står fabrikkbygget klart.
- Vi jobber nå med å få på plass en del av maskinene til det såkalte pyrolyseanlegget, men målsetningen er fremdeles produksjonsstart i år, sier Stuve.
SAGFLIS FORKULLES
Biokull blir til ved at man brenner eller karbonisere hogstavfall fra skogen.
- Kullet lages av sagflis fra gran og furu som utsettes for høy temperatur, i et oksygenfattig miljø. De brennbare gassene forbrennes i et eget kammer. Når gassene er fjernet sitter man tilbake med biokull. Biokullet har stor overflate og mange porer, forteller
Gå til medietDe er første aktør i Norge som satser på et kommersielt anlegg for biokull. På vårparten startet byggingen av biokullfabrikken på Rudshøgda, tett inntil Norturas anlegg.
Oplandske Bioenergi ønsket flere bein å stå på, og startet å jobbe med planene om fabrikken for tre år siden. Nå står fabrikkbygget klart.
- Vi jobber nå med å få på plass en del av maskinene til det såkalte pyrolyseanlegget, men målsetningen er fremdeles produksjonsstart i år, sier Stuve.
SAGFLIS FORKULLES
Biokull blir til ved at man brenner eller karbonisere hogstavfall fra skogen.
- Kullet lages av sagflis fra gran og furu som utsettes for høy temperatur, i et oksygenfattig miljø. De brennbare gassene forbrennes i et eget kammer. Når gassene er fjernet sitter man tilbake med biokull. Biokullet har stor overflate og mange porer, forteller