Arbeidsmanden
15.10.2020
Onsdag 16. september gikk vekterne i Norsk Arbeidsmandsforbund ut i streik. Her er seks punkter som oppsummerer hvorfor.
Onsdag 16. september gikk 420 vektere i Norsk Arbeidsmandsforbund, fra de store selskapene Securitas og Avarn, ut i streik etter brudd med NHO Service og Handel hos Riksmekleren. Samtidig tok Parat ut 383 vektere i de samme to selskapene i streik.
- Vi opplevde ikke at kravene våre ble imøtekommet, verken på økonomi eller tekst, sa forbundsleder i Arbeidsmandsforbundet og forhandlingsleder for vekterne, Anita Johansen, da streiken var et faktum.
En uke senere, onsdag 23. september, ble streiken trappet opp. Arbeidsmandsforbundet tok ut ytterligere 389 medlemmer, fortsatt i Securitas og Avarn Security. Fra mandag 5. oktober var det 1.150 vektere i streik, da forbundet tok ut ytterligere 341 vektere. Og fra onsdag 14. oktober ble streiken trappet ytterligere opp til 1.738 vektere.
Så hva var vekternes krav?
1. Bedre lønn
Etter at vekterne streiket i 2010, fikk de inn en protokoll i tariffavtalen som sa at partene var enige om at lønnsutviklingen i bransjen skulle bedres. I tillegg til en treåring opptrappingsplan for lønna, slår protokollen
Les opprinnelig artikkel- Vi opplevde ikke at kravene våre ble imøtekommet, verken på økonomi eller tekst, sa forbundsleder i Arbeidsmandsforbundet og forhandlingsleder for vekterne, Anita Johansen, da streiken var et faktum.
En uke senere, onsdag 23. september, ble streiken trappet opp. Arbeidsmandsforbundet tok ut ytterligere 389 medlemmer, fortsatt i Securitas og Avarn Security. Fra mandag 5. oktober var det 1.150 vektere i streik, da forbundet tok ut ytterligere 341 vektere. Og fra onsdag 14. oktober ble streiken trappet ytterligere opp til 1.738 vektere.
Så hva var vekternes krav?
1. Bedre lønn
Etter at vekterne streiket i 2010, fikk de inn en protokoll i tariffavtalen som sa at partene var enige om at lønnsutviklingen i bransjen skulle bedres. I tillegg til en treåring opptrappingsplan for lønna, slår protokollen
