BUSKAP
09.10.2020
Målsettingen om å produsere mer av den norske melka på norske ressurser er tydelig, og er en viktig del av legitimiteten til norsk landbruk. I denne artikkelen vil vi presentere ulike tiltak, og forutsetninger for å øke grovfôrandelen i melkeproduksjonen.
Det er mange steder høy kraftfôrandel i melkeproduksjonen. Den øker ofte dess lenger vi kommer fra de såkalte kornområdene, selv om vi i Norge, og særlig på Vestlandet har naturgitte og klimatiske forutsetninger for å produsere gras. Utfordringen er ofte at arealgrunnlaget er for lite i forhold til produksjonsvolumet. Det er velkjent at å høste graset en uke senere enn det som er optimalt for å sikre god grovfôrkvalitet til melkekyr, gir opptil 20 prosent avlingsøkning. Derfor er det ofte god økonomi for vestlandsbonden å høste fôret sent, og bruke mer kraftfôr.
Økte avlinger viktigste tiltak
Høy kraftfôrandel kan være lønnsomt, men drar ofte med seg ulemper. Store kraftfôrmengder gir ofte dårlig vommiljø, noe som påvirker både helse og fruktbarhet. Friske kyr, i rett hold, som tar kalv til rett tid og som varer i mange laktasjoner, er god økonomi. Vi mener det er lettere å få dette til ved høyere grovfôrandel.
Uten å gå inn i tilskuddsordninger, eller hvordan dette skal finansieres, kan vi diskutere ulike tiltak for å øke avlingen og redusere kraft
Gå til medietØkte avlinger viktigste tiltak
Høy kraftfôrandel kan være lønnsomt, men drar ofte med seg ulemper. Store kraftfôrmengder gir ofte dårlig vommiljø, noe som påvirker både helse og fruktbarhet. Friske kyr, i rett hold, som tar kalv til rett tid og som varer i mange laktasjoner, er god økonomi. Vi mener det er lettere å få dette til ved høyere grovfôrandel.
Uten å gå inn i tilskuddsordninger, eller hvordan dette skal finansieres, kan vi diskutere ulike tiltak for å øke avlingen og redusere kraft
