Abiy, som mottok Nobels fredspris etter fredsavtalen med Eritrea, har hatt ambisiøse planer om å reformere landet, men regjeringen er blitt møtt med mye protester og motstand i ulike deler av landet. Mye trist og ubehagelig har skjedd i etiopisk politikk i løpet av disse to reformårene.
Noen eksempler:
Statsminister og nobelprisvinner Abiy Ahmed er blitt forsøkt drept i et granatangrep.
Hundrevis av mennesker er drept og millioner fordrevet fra sine hjem som følge av etniske konflikter.
Politiske drap har blitt utført både på høyere embetsmenn og offiserer.
Protester har skadet utenlandske og lokale investeringer.
Etter hvert som tiden har gått har noe av uroen og presset avtatt, men det er fremdeles store utfordringer som gjenstår. Og i løpet av de neste 9-12 månedene skal det holdes nasjonale valg.
Arv fra fortida
Mange av utfordringene Abyi nå står overfor er ikke nye, men er en arv fra fortida.
Alemayhu Arda er en politisk veteran og forfatter av to bøker om Etiopias politiske historie. Han beskriver Etiopia som en nasjonaliserende stat, en uferdig nasjonalstat som er bygget gjennom å tvinge sammen tidligere uavhengige regioner. Men i motsetning til enkelte andre nasjonaliserende stater, har Etiopia ennå ikke lykkes i å skape en felles nasjonal identitet.
- Det at man mislyktes i å skape én, nasjonal identitet gjorde politikken polarisert og konfliktfylt. Det gjorde ikke tingene bedre at etter 1991 ble etnisitet dominerende i politikken, og man gikk fra å ha en integrert stat til en løst sammensatt føderalstat. Den viktigste konflikten går mellom de som ønsker en nasjonal identitet og de som prioritere
